Kripke har vært blant pionerene i utviklingen av modallogikkens semantikk.

Saul Kripke av Oursipan. Falt i det fri (Public domain)

Saul Kripke, amerikansk logiker, matematiker og filosof. Fra 1977 var han professor ved Princeton-universitetet.

Kripke har vært blant pionerene i utviklingen av modallogikkens semantikk. Med den banebrytende forelesningsrekken Naming and Necessity (1972; utgitt 1980) gav Kripke betydelige språkfilosofiske bidrag, og da spesielt i forhold til referanseteorien. Her argumenterer han for at egennavn er rigide designatorer, det vil si at egennavns referanse ikke kan klargjøres ved en beskrivelsesteori (Russell) eller ved en teori om betydning (Frege), men at navn–objekt-relasjonen er uavhengig av slike identifiserende betingelser.

Argumentet baserer seg på den observasjon at et navn har samme referanse i alle mulige verdener der objektet eksisterer. Referanseforbindelsen holder derfor uavhengig av våre antagelser eller måter å plukke ut objektet på i noen spesiell del av verden (for eksempel i vår verden – den aktuelle verden).

Gjennom artikkelen Outline of a Theory of Truth (1975) søkte Kripke å forbedre Tarskis semantiske sannhetsteori gjennom å angi en metode for å definere et sannhetspredikat i objektspråket heller enn i metaspråket slik Tarski gjør det. Dette gir både filosofiske og tekniske forbedringer. I boken Wittgenstein on Rules and Private Language (1982) tilskriver han Wittgenstein en sosial eller intersubjektiv meningsteori. Tolkningen er kontroversiell og har vært mye diskutert blant samtidens Wittgenstein-fortolkere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.