Hagelupin.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Hagelupin,

flerårig urt i erteblomstfamilien. 50–120 cm høy med koblede blad med 10–15 småblad. Blomstene kan være blå, fiolette, hvite eller røde og sitter i en lang klase. Hagelupin stammer fra det vestlige Nord-Amerika. Arten ble innført til Europa i 1826, og er i dag naturalisert i mange europeiske land. Se også lupin.

I Norge dyrkes den som prydplante og i jordbruket i noen grad som grønngjødsling. På slutten av 1900-tallet foregikk en massiv utsåing av hagelupin langs veganlegg og andre steder der en hadde behov for å få etablert vegetasjon raskt. Fra hager og veger har arten forvillet seg, og finnes i dag naturalisert i alle fylker, først og fremst i lavlandet østafjells og langs kysten nordover til Ofoten. I de siste 20 årene har en sett den etablere store bestand langs elvebredder og havstrender, særlig i Midt-Norge. Hagelupin er plassert i høyeste risikoklasse på Norsk svarteliste 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.