Hagelupin.

Lars Mæhlum. begrenset

flerårig urt i erteblomstfamilien. 50–120 cm høy med koblede blad med 10–15 småblad. Blomstene kan være blå, fiolette, hvite eller røde og sitter i en lang klase. Hagelupin stammer fra det vestlige Nord-Amerika. Arten ble innført til Europa i 1826, og er i dag naturalisert i mange europeiske land. Se også lupin.

I Norge dyrkes den som prydplante og i jordbruket i noen grad som grønngjødsling. På slutten av 1900-tallet foregikk en massiv utsåing av hagelupin langs veganlegg og andre steder der en hadde behov for å få etablert vegetasjon raskt. Fra hager og veger har arten forvillet seg, og finnes i dag naturalisert i alle fylker, først og fremst i lavlandet østafjells og langs kysten nordover til Ofoten. I de siste 20 årene har en sett den etablere store bestand langs elvebredder og havstrender, særlig i Midt-Norge. Hagelupin er plassert i høyeste risikoklasse på Norsk svarteliste 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.