HgO, rødt stoff som ved oppvarming i luft (400 °C) spaltes til kvikksølv og oksygen 2HgO = 2Hg + O2. Denne reaksjonen er historisk interessant som den Priestley benyttet i 1774 ved oppdagelsen av oksygen. Kvikksølv(I) danner ikke stabilt oksid eller hydroksid.

Kvikksølv(II)oksid fås som et rødt, krystallinsk pulver ved å varme opp kvikksølv i luft til 300–400 °C: 2Hg + O2 = 2HgO. Lettere fås HgO ved svak oppvarming av kvikksølv(II)nitrat: Hg(NO3)2 = HgO + 2NO2 + ½O2. Kvikksølv(II)oksid fås som et gult bunnfall ved å felle løsninger av kvikksølv(II)salter med base: Hg2+ + 2OH → Hg(OH)2 → HgO + H2O. Fargeforskjellen mellom gult og rødt HgO skyldes kun partikkelstørrelsen.

Kvikksølv(II)oksid er tungt løselig i vann, men tilstrekkelig til at løsningen får svak basisk reaksjon. I syrer løser oksidet seg lett. Ved innvirkning av ammoniakkvann på gult kvikksølv(II)oksid fås Millons base, Hg2NOH · 2H2O, som et lysegult pulver: 2HgO + NH3 + H2O = Hg2NOH · 2H2O. Millons base inneholder ionet Hg2N+ og danner salter Hg2NX, bl.a. med salpetersyre (se kvikksølvnitrater) og halogenene. F.eks. fås jodidet Hg2NI som en brun felling når ammoniakk settes til en løsning som inneholder tetrajodokvikksølv(II)ionet [HgI4]2− (se kvikksølvjodider). Denne reaksjonen som gjør at Nesslers reagens brukes til påvisning av små mengder ammoniakk, f.eks. i drikkevann. Kvikksølv(II)oksid anvendes som pigment i skipsmaling. Det gule oksidet har også medisinsk anvendelse.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.