HgO, rødt stoff som ved oppvarming i luft (400 °C) spaltes til kvikksølv og oksygen 2HgO = 2Hg + O2. Denne reaksjonen er historisk interessant som den Priestley benyttet i 1774 ved oppdagelsen av oksygen. Kvikksølv(I) danner ikke stabilt oksid eller hydroksid.

Kvikksølv(II)oksid fås som et rødt, krystallinsk pulver ved å varme opp kvikksølv i luft til 300–400 °C: 2Hg + O2 = 2HgO. Lettere fås HgO ved svak oppvarming av kvikksølv(II)nitrat: Hg(NO3)2 = HgO + 2NO2 + ½O2. Kvikksølv(II)oksid fås som et gult bunnfall ved å felle løsninger av kvikksølv(II)salter med base: Hg2+ + 2OH → Hg(OH)2 → HgO + H2O. Fargeforskjellen mellom gult og rødt HgO skyldes kun partikkelstørrelsen.

Kvikksølv(II)oksid er tungt løselig i vann, men tilstrekkelig til at løsningen får svak basisk reaksjon. I syrer løser oksidet seg lett. Ved innvirkning av ammoniakkvann på gult kvikksølv(II)oksid fås Millons base, Hg2NOH · 2H2O, som et lysegult pulver: 2HgO + NH3 + H2O = Hg2NOH · 2H2O. Millons base inneholder ionet Hg2N+ og danner salter Hg2NX, bl.a. med salpetersyre (se kvikksølvnitrater) og halogenene. F.eks. fås jodidet Hg2NI som en brun felling når ammoniakk settes til en løsning som inneholder tetrajodokvikksølv(II)ionet [HgI4]2− (se kvikksølvjodider). Denne reaksjonen som gjør at Nesslers reagens brukes til påvisning av små mengder ammoniakk, f.eks. i drikkevann. Kvikksølv(II)oksid anvendes som pigment i skipsmaling. Det gule oksidet har også medisinsk anvendelse.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.