Økonomisk antropologi, gren innenfor antropologi som omhandler sammenlignende studier av økonomiske systemer i sin alminnelighet, ikke bare avgrenset til penge- og markedsorienterte økonomier, som den norske.

Økonomisk antropologi forsker bredt på produksjon, fordeling, utveksling av varer og tjenester og forbruk. Økonomiske antropologer forsker også på økonomisk endring og utvikling gjennom studier av alt fra førkapitalistiske økonomier via blandingsformer til moderne markedsøkonomier. Det blir dessuten fokusert på samspillet mellom økonomi og andre institusjoner som religion, slektskap og politikk.

Et sentralt bidrag fra antropologi har vært å vise hvordan økonomi ikke nødvendigvis kan ses som en egen, separat sfære i samfunnet, kjennetegnet av en særegen og "ren" økonomisk logikk, slik de fleste innen økonomifaget har antatt.

Tidlige etnografiske studier viste at menneskers deltakelse i økonomiske aktivitet, som produksjon, fordeling og utveksling, var formet av hvordan de er innvevd i relasjoner til andre mennesker.

Eksempler på hvordan økonomisk aktivitet er innvevd i sosialt liv er at slektskapsrelasjoner og kulturelle verdier påvirker roller i produksjon og fordeling. Jordbruksaktiviteter er også ofte innhyllet i rituelle aktiviteter. Gaveutveksling er et annet eksempel på hvordan en økonomisk aktivitet som utveksling kan være styrt av annet økonomiens interne logikk.

Antropologer har ikke bare hevdet at økonomi ikke er en egen sfære, men også bestridt at økonomisk rasjonalitet er en universell logikk der individer søker maksimal gevinst. Fra 1940-tallet oppstod et skille mellom formalister og substantivister innen økonomisk antropologi.

Formalister, som Raymond Firth, Harold Schneider og Fredrik Barth, mente at økonomisk aktivitet kan forstås ut fra universelle modeller for økonomisk rasjonalitet; det vil si for hvordan individer alltid velger mellom knappe goder. Denne modellen kom fra klassisk, og senere nyklassisk økonomisk teori, grunnlagt av Adam Smith.

Substantivistene, som George Dalton, Paul Bohannan og Marshall Sahlins, bygget på Karl Polanyis modeller av økonomi fra boken The Great Transformation fra 1944, der han introduserte motsetningen mellom formalisme og substantivisme.

Polyanis grunnleggende poeng er å skille moderne markedsdominerte økonomier fra ikke-kapitalistiske, førindustrielle samfunn der omfordeling og gjensidig hjelp dominerer. I disse sistnevnte kan ikke økonomiske beslutninger ses som individuelle valg, men som resultater av sosiale forpliktelser og verdier.

Marxistiske antropologer som Maurice Godelier og Claude Meillasoux videreførte på 1970-tallet substantivistenes fokus på ulike former for rasjonalitet, men de fokuserte mer på produksjonsformer enn på bytteformer, som substantivistene hadde gjort.

Den amerikanske antropologen Marshall Sahlins har brukt store deler av sin karriere til å argumentere for at moderne kapitalistisk rasjonalitet ikke er universell, men heller bør tenkes som en eksotisk særegenhet som oppstod i det moderne Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.