frøbeising

Frøbeising er en viktig behandlingsmetode også mot visse skadedyr, for eksempel jordlopperkålrot, løkfluekepaløk og gulrotflue på vintergulrot. Beisingen verner mot eller reduserer angrepet på plantene i startfasen, noe som er viktig i moderne rotvekst- og fôrdyrking hvor det såes tynt.

Faktaboks

etymologi:
av tysk, egentlig ‘la bite’

Det eneste tillatte beisemiddelet mot skadedyr i Norge er isofenfos. Beisepulveret rystes sammen med frøet i en beholder. Frø kjøpes vanligvis ferdig beiset. Det er offentlige forskrifter om beising av frø og merking.

Behandling med soppmidler

Frø, løk knoller og rotstokker kan behandles med forskjellige soppmidler for å befri dem for sporer og mycel av parasittsopper, og for å beskytte de unge spirene mot angrep av jordboende sopper. Ved våtbeising dyppes plantematerialet i soppmidlet, ved tørrbeising, som er mest brukt i dag, blandes middelet i pulverform maskinelt med plantematerialet. Tidligere ble blåstein (kobbersulfat), formalin eller kvikksølvholdige forbindelser, som virket mot de fleste sopper, mye brukt, men på grunn av disse stoffenes giftighet og forurensing av naturen er disse i dag erstattet av mindre giftige spesialmidler. Dypping av frøet i varmt vann har også vært noe brukt, men dette kan lett ødelegge frøets spireevne.

Det er spesielt såkornet som blir beiset for å bekjempe soppsykdommer som følger frøet, slik som stripesyke (Drechslera graminea), byggbrunflekk (Drechslera teres) og andre skadelige sopper i slektene Fusarium, Bipolaris og Ustilago (sotsopper). Høye smittefrekvenser av disse soppene vil kunne forårsake dårlig oppspiring og betydelige skader i åkeren dersom ikke smitte oppdages og bekjempes ved beising.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg