(kashmiribetegnelsen er kashur eller koshur), språk som hører til den indoariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien; tales av ca. 4,6 mill. mennesker (2005), hovedsakelig i Kashmirdalen i delstaten Jammu og Kashmir i India. Kashmiri er et dardspråk med et innviklet grammatisk system. Ordforrådet er sterkt påvirket av persisk. Dette gjelder både muslimenes dialekt og hinduenes, som i tillegg er preget av sanskrit. Forskjellige alfabeter har vært benyttet, men nå brukes arabisk skrift med nødvendige tilføyelser. Kashmiri brukes ikke lenger som skolespråk.

De eldste litterære kilder stammer fra 1300-tallet e.Kr. Lalla, eller som hun kalles i Kashmir, Lal Ded (Bestemor Lal), tilhørte en sekt av shivaittiske mystikere. I tolinjede vers (vakh) diktet hun om sine religiøse opplevelser som yogi. Omkring 100 av disse er bevart; noen er så populære at de fungerer som ordspråk. De er utgitt og oversatt av G. Grierson (1920) og av J. Kaul (1973).

Fra hinduisk hold stammer en versjon av Ramayana (1700-tallet) og Krishnavataralila, muligens fra samme tid. Begge er på vers. Helt frem til den aller seneste tid har kashmiri-litteraturen bestått av poesi. Alt annet er blitt skrevet på sanskrit av hinduer, og på persisk og urdu av muslimer. Kvinnene hadde mer enn mennene nær tilknytning til folkediktningen. Lol (kjærlighet, lengsel) er betegnelse for korte kjærlighetsdikt, 6–12 linjer med refreng. De synges av kvinner som klager over at de har mistet sin elskede; i denne tradisjonen diktet både Habba Khatun (1500-tallet) og Arnimal (1700-tallet). Mystisk interpretasjon som i indisk bhakti eller persisk sufisme er det her ikke tale om. Mannlige diktere var mer påvirket av persiske forbilder. Mest kjent er Mahmud Gami (Gömi) (ca. 1765–1855), som skrev lengre dikt, f.eks. Yusuf Zulaikha, en romantisk mathnawi om Josef og Potifars hustru. Mer preget av Kashmir er det populære Gulrez av Maqbul Shah (død 1855?). Ghulam Ahmad Mahjur (1888–1952), selv kjent som urdu-dikter, greide til slutt å frigjøre diktningen fra persiske mønstre, men dermed begynte et nytt overformynderi med urdu som forbilde.

Av dikterne fra nyere tid har de hatt størst suksess som har latt seg inspirere av den rike folkediktningen. I fremste rekke stod Zinda Kaul (1884–1965) og den marxistiske dikteren Abdul Ahad Azad (1903–48). Progressiv er også Dinanath Nadim (1916–88). Amin Kamil (f. 1924) skriver romaner og dikt. Poeten Sarvanand Kaul Premi (1926–1990), som i diktene sine prøvde å megle mellom hinduer og muslimer, ble kidnappet og torturert til døde av islamske fundamentalister. Moti Lal Kemmu (f. 1933) er en populær skuespillforfatter. De fleste etniske kashmiri forfattere skriver ikke lenger på kashmiri, men på engelsk, urdu eller hindi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.