Korintiske kapiteler. Olympieion, Athen, 2. årh. f.Kr.

Lars Mæhlum. begrenset

den tredje og yngste av de klassiske søyleordener, etter sigende skapt av billedhuggeren Kallimakhos i siste halvdel av 400-tallet f.Kr. Søylen er som den joniske, men kapitélet har form av en rund kurv omsluttet av akantusblader, som regel i to rader. Fra øverste rad springer det på fire sider ut to par spiraler, såkalte helikes (lat. helices), hvorav de innerste ruller seg opp mot hverandre, mens de ytterste dreies utad og støter sammen med de ytre helikes på de tilstøtende kapitélsider, slik at de opprullede endene danner små voluttpar i hjørnene. Kapitélet blir således likesidig i motsetning til det joniske.

I begynnelsen ble de korintiske kapitéler bare brukt inne i bygninger (det eldste eksemplar er fra Apollontempelet i Bassae fra ca. 420 f.Kr.), senere også utenpå (tidligst på Lysikrates-monumentet i Athen, 334 f.Kr.). Særlig i hellenistisk og romersk tid var den korintiske stilen populær. Se søyle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.