Terningkapitél er en kapitéltype med tilnærmet terningform, kjent fra ottomansk og tidlig romansk bygningskunst.
På en arkitektonisk velformet, myk måte formidler terningkapitélet overgangen fra den runde søyle til de massive murmasser. Kapitélet er firkantet øverst og de fire sidene er avrundet i nedkant og ofte smykket med figurrelieffer eller ornamenter. Terningkapitél forekommer første gang rundt 1000 og 1100 i Lombardia. Det utfolder seg særlig rikt i Tyskland, der det også holder seg lengst, inntil det avløses av gotikkens mer differensierte og skulpterte kapitélformer.
I Norge er de rikt dekorerte terningkapitéler av tre i Urnes stavkirke fra første halvdel av 1100-tallet de mest karakteristiske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.