fjellhvitkurle

Blomsterstand av fjellkvitkurle. Nordre Knutshø, Oppdal.
Fjellkvitkurle blomsterstand
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellhvitkurle eller fjellkvitkurle er en ganske kortvokst orkidé som er ganske vanlig på kalkrik grunn i fjellet i hele landet. Denne orkidéen har en sterk vaniljeaktig duft og blomstene besøkes av en rekke insekter som suger nektar.

Faktaboks

Også kjent som
Pseudorchis straminea

Beskrivelse

Nærbilde av blomster hos fjellkvitkurle. Nordre Knutshø, Oppdal.
Fjellkvitkurle nærbilde av blomster
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellhvitkurle er ofte mellom 5 og 20 centimeter høy og har en blomsterstand med 10 til 20 eller flere gulhvite blomster. Som de fleste orkidéblomster består også denne artens blomster av seks blomsterblader. Underleppa hos fjellkvitkurle er ganske stor og tydelig delt i tre, der sideflikene er like lange som midtfliken. Av de øvrige blomsterbladene er tre samla i en hjelm over pollenkøllene (polliniene) og to står på siden av åpninga til nektarspora.

Denne arten har nektar som samles opp i en spore som er kort, men ganske brei. Spora peker svakt nedover og har en ganske butt ende. På oversida av åpninga til spora sitter pollenkøllene (polliniene) slik at de lett vil festes til besøkeren når denne suger nektar. Blomstene avgir sterk, søtlig nelliklignende duft. Bladene hos fjellhvitkurle er gulgrønne på begge sider og ganske jevnbreie. Det er vanligvis fra tre til seks blader og de er bøyd utover.

Utbredelse

Fjellkvitkurle i fjellhei, Norde Knutshø, Oppdal.
Fjellkvitkurle, hele planta
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellkvitkurle er vidt utbredt i fjellstrøk i Norge, men er avhengig av baserik grunn. I Sør-Norge finnes arten i fjellbjørkeskog, myr, hei og fjelleng, men fra nordlige Trøndelag går den også ned til kysten. Høyderekorden for arten er på 1800 meter over havet i Vågå (Oppland). Verdensutbredelsen er generelt arktiske områder på begge sider av Atlanteren. Imidlertid er arten er ganske sjelden i Nord-Amerika, men vidt utbredt på Grønland og Island. Den er kun kjent fra de vestligste delene av Russland.

Systematikk

Det er stadig diskusjon om fjellkvitkurle og dens nære slektning kvitkurle bør oppfattes som underarter av samme art eller som separate arter, men siden de to taksaene både har ganske tydelige morfologiske forskjeller og klare økologiske forskjeller i utbredelse, betraktes de nå av mange forskere som to arter.

Slekta Pseudorchis ble tidligere ført sammen med brudesporeslekta, men skillet mellom disse gruppene er nå godt underbygd av morfologiske og genetiske data.

Reproduksjon

Fjellhvitkurle er insektpollinert og den har nektar som belønning for besøkende pollinatorer. En rekke insekter fra flere ulike grupper er observert som besøkere, men siden ikke alle forskere skiller mellom hvitkurle og fjellhvitkurle er det vanskelig å si nøyaktig hvilke arter som besøker fjellkvitkurle. Det er observert sommerfugler, møll, solitære bier og dansefluer som besøkere til hvitkurleslektas arter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg