kampfisk

Kampfisken er blitt domestisert og endret gjennom avl, slik som mange andre husdyr. Først ble kampfisk avlet for aggresjon og styrke til bruk i dyrekamper i Thailand, organisert med tilskuere og veddemål på linje med hanekamper.

Senere har kampfisk blitt avlet med sikte på imponerende utseende, og det finnes en lang rekke oppdrettsvarianter med sterke farger og ulike finneformer. De fleste kampfiskene som er til salgs i dyrebutikker ser veldig forskjellig ut fra ville kampfisker. Kampfisk ble innført til Europa som akvariefisk allerede på 1800-tallet.

I dag finnes kampfisk også i mange land med varmt klima som innført art, etter at akvariefisker har havnet i naturen.

Ville kampfisker lever i ferskvannsforekomster der vannet står stille eller flyter sakte, inkludert rismarker, dammer og grøfter. De kan hente oksygen direkte fra luften, og kan dermed leve i vann med lite oppløst oksygen.

Arten har yngelpleie. Hannen bygger skumreir, som mange andre labyrintfisker. Han er alene om å passer eggene og yngelen som blir selvstendig noen dager etter klekking.

Navnet kommer av at hannfiskene er aggressive og slåss hvis de plasseres i samme akvarium. Dette kan delvis skyldes at oppdrettere tidligere søkte å avle fram sterke og aggressive fisker for å bruke dem i dyrekamper. Det henger også sammen med at det er liten plass i de fleste akvarier, og at hannfiskene forsvarer et territorium hvor de passer yngelen.

Kampfisken hører til guramifamilien i ordenen labyrintfisker.

Slekten Betta omfatter også en rekke andre arter. Mange av disse holdes iblant som akvariefisker, men de er mindre vanlige. Mens mange Betta-arter bygger skumreir som kampfisken, er det også mange som er munnrugere.

• labyrintfisker
• guramifamilien
• dyrekamper
• akvariefisker