Bretonske romaner blir også kalt romans arthuriens, fordi de tar for seg de keltiske mytene som omhandler kong Arthur og ridderne hans. Det er særlig dikteren Chrestien de Troyes som har gjort sjangeren kjent. Det er bevart fem bretonske romaner skrevet av Chrestien, fra perioden mellom 1165 og 1190. Blant disse er fortellingene om Lancelot og Perceval, to av Arthurs mest betrodde og kjente riddere. Perceval ou le Conte du Graal (Gralsfortellingen) huskes mest for historien om jakten på den hellige gral, som har en vesentlig plass i vestlig kulturhistorie.
I Lancelot ou le Chevalier de la charrette (Kjerreridderen) opptrer ridderen Lancelot for første gang som hovedperson. I denne romanen elsker den tapre ridderen Lancelot en gift kvinne, kong Arthurs hustru, dronning Ginevra. Lancelot er også et godt eksempel på le roman courtois – altså ridderromanen eller den høviske romanen.
De anglo-normanniske dikterne Béroul og Thomas d'Angleterre skrev lengre, til dels bevarte romaner om Tristan og Isolde. De opprinnelige barbariske mytene ble etter hvert omdannet i riddertidens ånd. Også tyske diktere benyttet det bretonske stoff, og senere har disse mytene inspirert blant annet Alfred Tennyson og Richard Wagner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.