Faktaboks

Chrestien de Troyes

Chrétien de Troyes

Uttale
kretjˈɛ də troˈa
Levetid - kommentar
levde på 1100-tallet, aktiv 1165–1180
Chrestien de Troyes
Tresnitt fra omkring 1530 som antakelig skal forestille Chrestien de Troyes.

Chrestien de Troyes, (eller Chrétien de Troyes) var en fransk dikter fra middelalderen, som levde og skrev på slutten av 1100-tallet. Med ham begynte gullalderen i fransk middelalderdiktning.

Bretonske romaner

Chrétien de Troyes tilhørte hoffmiljøet i Champagne, som på den tiden var det viktigste litterære miljøet i Frankrike. Det er bevart fem bretonske romaner (romans bretons) skrevet av Chrétien, fra perioden mellom 1165 og 1190. Disse romanene henter hovedsakelig sitt stoff fra sagnene om Ridderne av det runde bord. Blant dem er fortellingene om Lancelot og Perceval, to av kong Arthurs mest betrodde og kjente riddere. Perceval ou le Conte du Graal (Gralsfortellingen) huskes mest for historien om jakten på den hellige gral, som har en vesentlig plass i vestlig kulturhistorie.

Høvisk kjærlighet

I Lancelot ou le Chevalier de la charrette (Kjerreridderen) opptrer ridderen Lancelot for første gang som hovedperson. Denne romanen er et utmerket eksempel på le roman courtois – altså ridderromanen eller den høviske romanen. I tekstene innenfor denne viktige sjangeren er hovedtemaet kjærlighet, nærmere bestemt l’amour courtois, den høviske kjærligheten, en moderne betegnelse for det oksitanske begrepet la fin’amor, datidens kjærlighetsideal. Kjernen i fin’amor-ideologien er at man ikke bare blir elsket på grunn av sin skjønnhet, men også sine moralske egenskaper.

Både i trubadurdiktningen og i ridderromanene er la fin’amor i utgangspunktet utenomekteskapelig. Chrétien de Troyes bryter med denne tradisjonen, da han tar for seg høvisk kjærlighet også mellom ektefeller, for eksempel i romanen Yvain ou le Chevalier au lion (Løveridderen). Et annet viktig verk er Erec et Enide, er en fortelling om gjensidig kjærlighet og heltemot med sterke mytiske og eventyraktige innslag.

Betydning

Chrestiens tekster ble i høymiddelalderen flittig oversatt over hele Europa, også i Norden. Erex saga, Parcevalssaga og Ívents saga er norrøne bearbeidelser av Chrestiens romaner, trolig gjort under Håkon Håkonssons regjeringstid (1217–1263). Den ene av Eufemia-visene, Ivan Lejonriddaren, fra ca. 1300, går tilbake på Yvain.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Doudet, Estelle. (2009). Chrétien de Troyes. Paris: Tallandier.
  • Duggan, Joseph J. (2001). The Romances of Chrétien de Troyes. New Haven: Yale University Press.
  • Lacy, Norris J. og Tasker Grimbert, Joan. (2008). A companion to Chrétien de Troyes. Woodbridge: D.S.Brewer.
  • Nordahl, Helge. (1983). «Forord». Chrétien de Troyes, Erec og Enide, oversatt av Helge Nordahl. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
  • Nordahl, Helge. (1986).«Introduksjon». Chrétien de Troyes, Yvain Løveridderen, oversatt av Helge Nordahl. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
  • Salberg, Trond Kruke. (2006). «Forord». Chrétien de Troyes, Philomena, oversatt av Hanne Herrman. Oslo: Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
  • Pont-Bournez, Françoise. (2010). Chrétien de Troyes : père de la littérature européenne. Paris: L'Harmattan.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg