Miljøavgifter er avgifter som ilegges for å bedre miljøet eller redusere skade på miljøet. Slike avgifter setter en pris på de kostnadene som miljøskadelig aktivitet påfører samfunnet. og kan deles i to hovedtyper:

  1. Avgifter på produkter som skader miljøet. Slike avgifter kan brukes for å begrense bruken av slike produkter (for eksempel bensin og olje), de kan øke prisen i forhold til alternative varianter av produktet (for eksempel batterier med høyt innhold av tungmetaller) eller for å oppmuntre til retur og gjenvinning. Hensikten er gjerne å påvirke forbruksmønsteret gjennom å gjøre miljøskadelige produkter dyrere, dirigere forbruket over til mindre miljøskadelige varianter, eller sikre innsamling av miljøskadelige produkter etter bruk.
  2. Avgifter på forurensende utslipp til luft, jord eller vann. Slike avgifter lar forurenseren betale for de skadene de påfører miljøet. Hensikten er å stimulere til utvikling av ny teknologi eller endrede prosesser, slik at miljøskadene reduseres.   

Miljøbegrunnede avgifter og skatter omtales gjerne med samlebetegnelsen grønne skatter

Det finnes en rekke andre økonomiske virkemidler for å redusere forurensende utslipp. Blant disse er subsidiering av mindre miljøskadelige produkter (for eksempel lavere avgifter på kjøp og bruk av elektriske biler), omlegging av skattesystemet (se grønn skattekommisjon), samt innføring av nye markeder (for eksempel marked for omsetting av kvoter for klimagassutslipp eller elsertifikater).  

Avgift på klimagassutslipp og veibruksavgift er de klart største miljøavgiftene regnet i kroner og øre. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.