Grønn skattekommisjon er navnet på et utvalg oppnevnt av Regjeringen Solberg 15. desember 2014 som ble satt til å vurdere om, og hvordan, en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene som ble presentert i Klimaforliket. Utvalget leverte endelig innstilling 9. desember 2015.

Mer presist ble utvalget satt til å vurdere hvordan man på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte kan få et mer miljøvennlig samfunn og god økonomisk utvikling ved å øke bruken av skatter og avgifter på miljøområdet samtidig som man reduserer subsidier og skatteutgifter som har negativ effekt på miljøet. Utvalget ble i tillegg bedt om å vurdere de samfunnsøkonomiske virkningene av en grønn skatteomlegging.

Tidligere har navnet Grønn skattekommisjon også blitt brukt om et utvalg som ble oppnevnt av regjeringen i 1994 og som avga sin innstilling i 1996. Denne kommisjonen ble satt til å vurdere skatte- og avgiftspolitikkens rolle for å oppnå et bedre miljø og høy sysselsetting.

Grønn skattekommisjon (2015) hadde blant annet følgende anbefalinger:

  • Det innføres en ny generell avgift på alle utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor på 420 kroner per tonn CO2. Sektorer som i dag står overfor lavere eller ingen avgift, vil dermed måtte betale like mye for sine klimagassutslipp som de som bidrar til utslipp fra veitrafikk.
  • Det blir dyrere å kjøre bil i byene. Kjøretøy- og drivstoffavgiftene legges om og økes for bedre å reflektere de kostnadene veitrafikk påfører samfunnet.
  • Det innføres en avgift på rødt kjøtt samtidig som produksjonsstøtten til rødt kjøtt reduseres for å redusere klimagassutslippene.  
  • Det innføres en avgift på klimagassutslipp på inngrep i myr og ved større arealendringer som første trinn i å utvikle en mer generell naturavgift.
  • Det innføres en avgift på ikke-kvotepliktig utslipp av CO2 fra avfallsforbrenning som tilsvarer det nye, generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp. 
  • Subsidier og skatteutgifter med negativ miljøvirkning fjernes eller reduseres.
  • Adgangen til å innføre alkohol og tobakk avgiftsfritt oppheves, fordi ordningen bidrar til økt reiseaktivitet og dermed økte utslipp. 
  • Skattefradraget for daglige arbeidsreiser og pendlerreiser avvikles av samme grunn.
  • De økte statlige inntektene som følger av utvalgets anbefalinger, på anslagsvis 25–30 milliarder kroner, brukes til generelle reduksjoner i skattesatsene for personer og selskaper.

Utvalget ble ledet av professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, Lars-Erik Borge. Utvalget bestod videre av følgende personer:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.