Grønn skattekommisjon er navnet på et utvalg oppnevnt av Regjeringen Solberg 15. desember 2014 som ble satt til å vurdere om, og hvordan, en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene som ble presentert i Klimaforliket. Utvalget leverte endelig innstilling 9. desember 2015.

Mer presist ble utvalget satt til å vurdere hvordan man på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte kan få et mer miljøvennlig samfunn og god økonomisk utvikling ved å øke bruken av skatter og avgifter på miljøområdet samtidig som man reduserer subsidier og skatteutgifter som har negativ effekt på miljøet. Utvalget ble i tillegg bedt om å vurdere de samfunnsøkonomiske virkningene av en grønn skatteomlegging.

Tidligere har navnet Grønn skattekommisjon også blitt brukt om et utvalg som ble oppnevnt av regjeringen i 1994 og som avga sin innstilling i 1996. Denne kommisjonen ble satt til å vurdere skatte- og avgiftspolitikkens rolle for å oppnå et bedre miljø og høy sysselsetting.

Grønn skattekommisjon (2015) hadde blant annet følgende anbefalinger:

  • Det innføres en ny generell avgift på alle utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor på 420 kroner per tonn CO2. Sektorer som i dag står overfor lavere eller ingen avgift, vil dermed måtte betale like mye for sine klimagassutslipp som de som bidrar til utslipp fra veitrafikk.
  • Det blir dyrere å kjøre bil i byene. Kjøretøy- og drivstoffavgiftene legges om og økes for bedre å reflektere de kostnadene veitrafikk påfører samfunnet.
  • Det innføres en avgift på rødt kjøtt samtidig som produksjonsstøtten til rødt kjøtt reduseres for å redusere klimagassutslippene.  
  • Det innføres en avgift på klimagassutslipp på inngrep i myr og ved større arealendringer som første trinn i å utvikle en mer generell naturavgift.
  • Det innføres en avgift på ikke-kvotepliktig utslipp av CO2 fra avfallsforbrenning som tilsvarer det nye, generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp. 
  • Subsidier og skatteutgifter med negativ miljøvirkning fjernes eller reduseres.
  • Adgangen til å innføre alkohol og tobakk avgiftsfritt oppheves, fordi ordningen bidrar til økt reiseaktivitet og dermed økte utslipp. 
  • Skattefradraget for daglige arbeidsreiser og pendlerreiser avvikles av samme grunn.
  • De økte statlige inntektene som følger av utvalgets anbefalinger, på anslagsvis 25–30 milliarder kroner, brukes til generelle reduksjoner i skattesatsene for personer og selskaper.

Utvalget ble ledet av professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, Lars-Erik Borge. Utvalget bestod videre av følgende personer:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.