Lucas van Leyden

Lucas van Leyden var en nederlandsk kunstner. Han var sønn og elev av maleren Huigh Jacobsz og senere elev av Cornelis Engelbrechtsen. Han er en av Nederlands første store malere, og utførte i tillegg viktige arbeider innen tresnitt og særlig kobberstikk i første halvdel av 1500-tallet.

Leyden ble syk knapt 30 år gammel, og ble lenket til sengen for resten av sitt liv. Han viste seg imidlertid alt 14 år gammel som en dyktig kobberstikker, og innen denne sjangeren skulle han senere yte sin største innsats. Sjangeraktig skildring av folkelivet ble hans spesialitet. Påvirkning fra Albrecht Dürer, som han traff 1521, røpes i hans Pasjonssuite og i portrettet av keiser Maximilian. I 1528 kom han under italiensk påvirkning, særlig av Marcantonio Raimondi, og hans siste arbeider er helt manieristiske.

Blant hans arbeider kan nevnes Dommedagsalteret i Peterskirken i Leiden (1526–1527), Lot og hans døtre (1529, Louvre), stikkene Ecce Homo og Melkepiken (begge fra 1510), og maleriene Sjakkspillere (1508, Berlin) og Kortspillere. Særlig i det siste bildet makter han å komponere personene sammen og peker med dette, og et bilde som De blindes helbredelse (1531, nå i Eremitasjen i St. Petersburg), fremover mot de senere mestere. Han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo med Madonna med barnet (cirka 1525).