Religionssosiologi, den del av sosiologien som tar for seg forholdet mellom religion og samfunn. Den atskiller seg fra religionsvitenskap ved at den ikke først og fremst behandler religiøst liv ut fra religiøse forutsetninger, men ser religiøse ytringer i sosial og kulturell sammenheng.

Religionssosiologene har studert konkrete spørsmål som f.eks. hvilke sosiale grupper som slutter opp om forskjellige religiøse samfunn. De har også arbeidet med mer omfattende teoretiske spørsmål, f.eks. om graden av avhengighet mellom religiøs tro og organisasjonsform og omliggende samfunnsmønstre. En av religionssosiologiens grunnleggere, Émile Durkheim, betraktet samfunnet som religionens egentlige objekt, og fremhevet de religiøse riters funksjon for samfunnsmedlemmenes kollektive identifikasjon med samfunnet. Dette perspektivet har imidlertid sin begrensning, i og med at ingen tror bare fordi det er funksjonelt å tro. Funksjonalisme kan ikke bli en uttømmende forklaring. Innen funksjonalistisk sosiologi har man senere diskutert hvilken betydning den organiserte religion har for en kulturelt «mønsterbevarende funksjon» og for begrunnelsen av de «ytterste verdier» i en kultur.

Innen sosiologi med et historisk materialistisk utgangspunkt har religionen vært analysert som et produkt av samfunnets økonomiske struktur og utviklingstrinn; religionens sosiale betydning har fortrinnsvis vært sett som en ideologisk befestning av gjeldende samfunnsordninger. Dette synet har i sin tur vært kritisert av forskere som har pekt på at religiøse grupper ofte befinner seg i opposisjon til det etablerte og at religionen over tid kan virke samfunnsendrende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.