forvaltningsrett

Forvaltningsrett, rettsreglene om den offentlige forvaltningen, det vil si den virksomheten som utøves av organer for stat eller kommune og ikke er lovgivning eller rettspleie.

Faktaboks

Uttale
forvˈaltningsrett

Virksomhet og organisering

De viktigste forvaltningsfunksjonene er å sørge for den ytre og indre sikkerhet (forsvarsvesen, politi- og påtalemyndighet), vareta forbindelsen med fremmede makter (utenriksforvaltning), dra omsorg for befolkningens åndelige og materielle velferd (kirke- og undervisningsvesen, sosiale og helsemessige tiltak, penge-, finans-, skatte- og næringsvesen), samt i det hele å gjennomføre de bestemmelser som er gitt i lovene, ved enkeltavgjørelser som forbud, påbud og tillatelser, eller ved å gi utfyllende regler – forskrifter. Utgangspunktet etter Grunnloven er at disse oppgavene ivaretas av statlige organer underlagt regjeringens styring og kontroll. Men en rekke oppgaver er lagt til organer som er utskilt fra den ordinære statsforvaltningen, helt eller delvis utenfor statens styring og kontroll. Viktigst er her kommunal- og fylkesforvaltningen, der hhv. kommunestyret og fylkestinget fastsetter arbeidsoppgaver for og har det øverste lederansvar for hele det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparatet. I tillegg er kommunal- og fylkesforvaltningen tildelt ansvaret for en rekke forvaltningsorganer som inngår i nasjonal politikk på sentrale områder, som helse- og sosialtjenester, natur- og ressursforvaltning, samferdsel, skoler og natur- ogressursforvaltning.

Det juridiske faget forvaltningsrett

I den alminnelige forvaltningsrett behandles blant annet reglene om forvaltningens forhold til lovgivning og rettspleie, om forvaltningsvedtak og deres rettsvirkninger, om ugyldige forvaltningsavgjørelser med mer. Den spesielle forvaltningsrett behandler de rettsregler som bare gjelder for de enkelte forvaltningsgrener, for eksempel skatte- eller trygdeforvaltningen, og kommune- og fylkesforvaltningen.

Den sentrale problemstilling i den alminnelige forvaltningsrett er vern av borgernes rettssikkerhet. Viktigst er her gir krav til lovhjemmel ved inngrep overfor borgerne, jf. Grunnlovens pgf. 113. I tillegg er det ulovfestede krav om saklige hensyn ved avgjørelser og likebehandling av borgerne, og regler om saksbehandlingen i forvaltningener, gitt i forvaltningsloven og om allmennhetens innsyn i forvaltningens saksdokumenter i offentleglova.

Avgjørelser i strid med lov eller andre rettsregler, som mangler nødvendig hjemmel i lov eller annet gyldig rettsgrunnlag, eller med vesentlige svikt i behandlingsmåten, kan bli ugyldige.

Kontroll med forvaltningsorganer utøves av overordnede forvaltningsorganer, av fylkesmenn og departementer overfor kommuner, av særlige kontrollorganer som Statens helsetilsyn og Klagenemnda for offentlige anskaffelser – KOFA, av Sivilombudsmannen, av Riksrevisjonen, av Stortinget, og av domstolene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eckhoff, Torstein & Eivind Smith: Forvaltningsrett, 11. utg., 2018,
  • Frihagen, Arvid, Jan Fridthjof Bernt & Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett, b. 1: Innledning til forvaltningsretten, [...], 2. utg. 2010,
  • Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 4. utg., 2015
  • Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg., 2014, 721-45, isbn 978-8215019925.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg