Den argentinske Carlini-basen
Den argentinske Carlini-basen. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

forskning i Antarktis

Antarktis, cruiseskip

Turisme til polarområdene er etter hvert blitt et populært og problematisk fenomen. Den storslagne naturen har et meget sårbart miljø. Bildet viser et amerikansk cruise-skip med turister som titter på pingvinene.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Det har vært utført vitenskapelige undersøkelser i Antarktis siden menneskene startet å utforske Antarktis på begynnelsen av 1800-tallet. Vitenskap og forskning er i dag den mest fremtredende aktiviteten på kontinentet. Hovedvekten av den forskningen som finner sted i Antarktis er studier som normalt ikke lar seg utføre andre steder eller studier der Antarktis er spesielt velegnet som et sted for vitenskapelige observasjoner.

Historie

Antarktis har siden oppdagelsen vært gjenstand for vitenskapelig utforskning. Mange av de tidlige oppdagelsesekspedisjonene hadde, i tillegg til målsetningen om geografiske oppdagelser, også mål om vitenskapelig utforskning.

Belgica-ekspedisjonen

Belgica ligger på anker ved Mount William
.

For eksempel var Belgica-ekspedisjonen i 1897-1899 under ledelse av belgieren Adrien de Gerlache, med Roald Amundsen blant deltakerne, en av de første ekspedisjonene med et klart vitenskapelig mandat utover kartlegging og geografisk utforskning. Ekspedisjonen samlet mye verdifulle vitenskapelige data.

Southern Cross-ekspedisjonen

Carsten Egeberg Borchgrevink
Fotografi av Carsten Egeberg Borchgrevink, cirka 1895.

En annen tidlig ekspedisjon med sterkt fokus på vitenskapelig utforskning var den britiske antarktisekspedisjonen (Southern Cross-ekspedisjonen i 1898 til 1900) under ledelse av nordmannen Carsten Borchgrevink, der ekspedisjonens målsetning var å tilbringe en vinter på kontinentet – nærmere bestemt Cape Adare – og å utføre vitenskapelig arbeid i området. De fleste utforskningsekspedisjonene på slutten av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde på denne måten vitenskapelig utforskning som en av flere oppgaver.

Maudheimekspedisjonen

Den norsk-britisk-svenske Maudheimekspedisjonen, som etablerte basen Maudheim i Dronning Maud Land og overvintret der i perioden 1949 til 1952, innledet en ny epoke der forskning trådte i forgrunnen. Ekspedisjonen ble organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver. På denne ekspedisjonen ble det gjennomført kartlegging og meteorologiske, glasiologiske, geologiske og seismologiske undersøkelser. Maudheimekspedisjonen var en foregangsekspedisjon og en forløper for det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis.

Internasjonale geofysiske år, 1957–1958

Det var likevel først ved internasjonale geofysiske år (IGY) i 1957–1958 at den vitenskapelige interessen for Antarktis tok til for fullt. Under IGY ble det opprettet en lang rekke vitenskapelige stasjoner på og rundt kontinentet. Tolv nasjoner var med på dette svært vellykkede forskningssamarbeidet som hadde som overordnet mål å studere jorda som et globalt system. Under IGY ble de nyeste instrumenterings-, rakett- og satellitteknologiene benyttet.

IGY omfattet studier innen en rekke områder av vitenskapelig interesse, inkludert meteorologi, geofysikk, glasiologi, oseanografi og seismologi. Det internasjonale samarbeidet under IGY la grunnlaget for at Den vitenskapelige komité for antarktisforskning (SCAR) ble opprettet i 1958, og for at Antarktistraktaten ble inngått i 1959. Antarktistraktaten viet Antarktis til fred og til et sted der det er frihet til vitenskapelig utforskning over hele kontinentet for borgere, organisasjoner og regjeringer av alle land. Dette som en fortsettelse av at det internasjonale vitenskapelige samarbeid ble utført så vellykket under IGY.

Det mangesidige forskningsarbeidet i Antarktis har blitt videreført og videreutviklet i tiårene etter det internasjonale geofysiske året. En rekke land har i etterkant av IGY etablert nasjonale antarktisprogrammer, organisasjoner som har ansvar for å levere og støtte vitenskapelig forskning i Antarktistraktatområdet på vegne av sine respektive regjeringer i Antarktistraktatens ånd. I dag har drøyt 30 nasjoner aktive nasjonale antarktisprogram og det er etablert i underkant av 50 helårsstasjoner og opp mot 30 sommerstasjoner på kontinentet og på og ved Antarktishalvøya.

Troll (forskningsstasjon)

Troll 2018
Troll forskningsstasjon har siden 2005 vært tilrettelagt for helårsdrift. Bildet viser en oversikt over stasjonen slik det så ut i 2018.
Troll 2018

Også Norge har en forskningsstasjon i Antarktis – Troll. Troll ble oppført i 1989-1990 og ligger i Jutulsessen i Gjelsvikfjella i Dronning Maud Land, 235 kilometer fra kysten og 1275 meter over havet. Troll ble bygd som en sommerstasjon, men i 2003 ble det besluttet at Troll skulle bygges ut og være bemannet hele året. Troll som helårsstasjon ble åpnet 11. februar 2005 av H.M. Dronning Sonja.

Hvorfor forske i Antarktis og hva det forskes på

Det er en rekke gode grunner til å drive forskning i Antarktis. I motsetning til de fleste andre områder av verden er Antarktis fremdeles relativt uberørt og fungerer på mange måter som et naturlig laboratorium. De vitenskapelige studiene som gjennomføres i Antarktis er ofte de som vanligvis ikke kan utføres andre steder og som bidrar til å gi svar på våre store globale miljøspørsmål, som for eksempel klimaendringer, ozonnedbrytning og havnivåstigning.

Forskning på klimaendringer

I våre dager er det meste av den forskningen som foregår i Antarktis fokusert på hvordan kontinentet og dets økosystemer vil bli påvirket av klimaendringer, og hvordan disse endringene igjen vil påvirke resten av planeten. Endringer i Antarktis er helt sentral for den globale havsirkulasjonen og værmønstrene, og Antarktis kan potensielt ha stor betydning for global havnivåøkning.

Det isdekte Antarktis er også et unikt klimaarkiv. Studier av de stratigrafiske lagene i dype iskjerner fra innlandsisen har gitt oss klimadata som gir oss grunnleggende innsikt i naturlige klimasvingninger og andre viktige og sentrale forhold knyttet til klimadynamikk som kan hjelpe oss å forstå dagens klima og modellere fremtidens klima.

Bioprospektering og observasjon

Transport foran Mount Erebus
Et spesialtilpasset kjøretøy foran Mount Erebus, verdens sydligste aktive vulkan.
Av /National Science Foundation.

De unike økosystemene og artene i Antarktis er verd å studere i seg selv. Spesielt er det interessant å studere strategiene organismene har for å tolerere og overleve i de ekstreme antarktiske omgivelsene, unike egenskaper som i mange tilfeller også kan være av interesse for kommersielle formål (for eksempel i medisin, og i konserveringsmidler) gjennom bioprospektering.

Mange viktige funn er gjort på grunnlag av studier gjennomført i Antarktis. For eksempel var det på grunnlag av observasjonsserier fra den britiske forskningsstasjonen Halley at man oppdaget hullet i ozonlaget forårsaket av menneskelige utslipp. Studier av iskjerner som har gitt oss informasjon om klimautvikling (temperatur og CO2) 800.000 år tilbake er svært viktig i arbeidet med å modellere fremtidig klima.

Den tørre, klare luften i Antarktis gir spesielt velegnede observasjonsforhold som gjør kontinentet til et utmerket sted for astronomi.

Norge og forskning i Antarktis

Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen 15. desember 1911.

.
Lisens: fri

Norges forskning og overvåking i Antarktis skal gi resultater som bidrar best mulig til forvaltningen av Antarktis og å løse problemstillinger knyttet til globale endringer. Det gjennomføres forskningsprosjekter innenfor en rekke fagområder, men hovedvekten av forskningsprosjektene fokuserer på biologi, paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), isdynamikk og fysisk oseanografi. Det legges vekt på miljøovervåking og lange tidsserier for observasjonsdata.

Norske forskere er involvert i forskningsprosjekter over hele Antarktis, men det meste av norsk feltbasert forskning er lokalisert til Dronning Maud Land og nærliggende havområder. Forskningsstasjonen Troll fungerer som utgangspunkt for de landbaserte prosjektene innenfor fagområdene biologi, glasiologi og geologi, og er base for innsamling av lange tidsserier innenfor blant annet klima og meteorologi, atmosfærisk sammensetning og stråling og seismisk aktivitet. Åtti kilometer øst for Troll ligger fjellområdet Svarthamaren, der det drives forskning på og overvåking av fuglene i den store sjøfuglkolonien vi finner her, først og fremst antarktispetrellen. En mindre feltstasjon, Tor, er oppført for å støtte dette arbeidet.

Marin forskning skjer fra en rekke tilgjengelige fartøy, ofte i samarbeid med andre nasjoner. Det nasjonale forskningsskipet R/V Kronprins Haakon vil med jevne mellomrom gjennomføre tokt i Sørishavet. Den marine forskningen spenner også en bredde av fagområder, med fokus på havklima, havets rolle i klimasystemet og marine økosystem.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er grunnleggende viktig i Antarktis for å gjøre det mulig å gjennomføre helhetlig og samstemt forskning på et kontinent der utfordringene står i kø på grunn av størrelse, avstander, klima og andre naturgitte forhold. Ingen enkeltforsker, ikke noe enkelt antarktisprogram eller nasjon kan på egen hånd tette de store kunnskapshullene som fremdeles gjør seg gjeldene i Antarktis.

Den internasjonale vitenskapskomiteen for Antarktis (SCAR) er ansvarlig for å initiere, utvikle og koordinere vitenskapelig forskning i Antarktis. SCAR har i dag (2022) 45 medlemsnasjoner. I 2014, gjennomførte SCAR en omfattende prosess som involverte en bredde av det internasjonale antarktisforskningsmiljøet der de identifiserte 80 forskningsspørsmål innen seks prioriterte områder som forskerne bør være primært opptatt av i årene som kommer. Disse omfatter kunnskap om atmosfæriske koblinger mellom Antarktis og jorden for øvrig; kunnskap om hvordan, hvor og hvorfor iskappen mister masse; avdekke hvordan klimaet har utviklet seg gjennom tidene; forstå hvordan livet i Antarktis har utviklet seg og hvilke overlevelsesmekanismer de har etablert; observere verdensrommet og universet; og gjenkjenne og begrense menneskelig påvirkning på det antarktiske miljøet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg