Det internasjonale geofysiske år 1957–58 førte til økt interesse for Antarktis, med opprettelse av en lang rekke vitenskapelige stasjoner både på kontinentet og på øyene. Dette mangesidige forskningsarbeidet har fortsatt også etter at det geofysiske år tok slutt, og vil etter all sannsynlighet bare øke i omfang i årene fremover. Noen stasjoner er nå nærmest å betrakte som permanente. Det gjelder bl.a. amerikanernes stasjon på polpunktet (Amundsen-Scott stasjonen).

En rekke land har eller har hatt overvintringsstasjoner sør for 60° s.br. Dette gjelder bl.a. Argentina, Australia, Chile, USA, Frankrike, Japan, New Zealand, India, Tyskland, Russland, Kina, Polen, Storbritannia og Sør-Afrika – og Norge fra 2005. Norge har hatt flere sommerekspedisjoner til Dronning Maud Land og Bouvetøya i regi av Norsk Polarinstitutt. I 1989/90 ble det bygd en permanent norsk forskningsstasjon i Jutulsessen i Gjelsvikfjella, 200 kilometer fra kysten. Stasjonen fikk navnet TROLL, og fungerer som base for norsk Antarktisforskning.

Fra 2005 benyttes TROLL som helårlig forskningsstasjon. Norge er dermed det siste av kravhaverlandene som har etablert en overvintringsstasjon i Antarktis. Beslutningen om å bygge ut stasjonen til å kunne ta imot forskere hele året, ble gjort av miljøvernminister Børge Brende, den første norske statsråd som besøkte Antarktis (2003). En flystripe ved TROLL ble åpnet for trafikk i 2005. Kombinasjonen av helårlig drift ved TROLL og flystripen styrker Norges muligheter til å drive forskning og miljøovervåking i Antarktis.

Hovedformålet for den norske forskningsinnsatsen i Antarktis er å innhente kunnskap for bedre å forstå naturlige og menneskeskapte globale klimaendringer. Forskningsprosjektene fokuserer på biologi, glasiologi, paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), fysisk oseanografi og miljøovervåking.

En mindre stasjon, TOR, ble bygd i 1993 ved Svarthamaren, som base for langsiktige undersøkelser av et fredet fuglereservat. Stasjonene har foreløpig bare vært bemannet om sommeren (januar–februar). Også på Bouvetøya har Norsk Polarinstitutt etablert en bistasjon. Denne benyttes som base for forskning og overvåking av sel- og pingvinbestander.

Sett under ett må forskningsarbeidet i Antarktis sies å ha økt enormt i løpet av de siste 20 år. Ved siden av den rent vitenskapelige, har den voksende aktiviteten utvilsomt også en politisk og militær bakgrunn. Antarktistraktaten fra 1959 gjør Antarktis til et slags reservat for vitenskapelig forskning. Et viktig mål er å forsøke å bevare det opprinnelige økologiske systemet i området. Den internasjonale organisasjonen Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) skal koordinere og fremme forskningen i Antarktis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.