Antarktiske halvøy, stor halvøy i Vest-Antarktis, ca. 1000 km sør for den sørligste spissen av Sør-Amerika, mellom 63° og 75° s.br.

Halvøya, som strekker seg 1300 km fra mellom Cape Adams (Weddellhavet) til et punkt på fastlandet sør for Eklund Islands, består for det meste av brekledde fjellkjeder, som er bygd opp av eruptive bergarter av samme type som i Andesfjellene i Patagonia og Chile. Høyeste topp er Mount Jackson; 3180 moh.

Halvøya har det mildeste klimaet i Antarktis. Varmest er det i januar med gjennomsnittlige temperaturer på rundt 1-2 ° C, og kaldeste i juni med gjennomsnittlige temperaturer fra -15 ° C til -20 ° C.

Plantelivet på den Antarktiske halvøya består hovedsakelig av mose og lav. De to eneste blomstrende planteartene i Antarktis, Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis , finner vi på den nordlige og vestlige deler av Antarktis –halvøya der klimaet er mildest.

Halvøya med omliggende øyer hører til de best undersøkte områder i Antarktis, og en lang rekke ekspedisjoner har i årenes løp arbeidet her.Den første sikre oppdagelse av halvøya ble gjort av den amerikanske selfanger Nathaniel B. Palmer i 1820. I 1832 oppdaget den britiske selfanger John Biscoe Adelaide Island og Biscoe Islands utenfor vestkysten. 

I dag finner vi den høyeste konsentrasjonen av forskningsstasjoner i Antarktis på Antarktishalvøya og de mange omkringliggende øyene, og det er denne delen av Antarktis som besøkes mest av både forskere og turister.

Halvøya omfattes av omstridte og overlappende territoriale krav fra Argentina, Chile og Storbritannia. Ingen av kravene er universelt anerkjent, og så lenge Antarktistraktaten er i kraft er de territoriale krav lagt til side.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. oktober 2013 skrev Svein Askheim

Leksikonet skal bruke norske navn, som i dette tilfelle er Antarktiske halvøy eller Antarktishalvøya.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.