Belgica-ekspedisjonen

Belgica-ekspedisjonen var en belgisk antarktisekspedisjon fra 1897 til 1899, oppkalt etter ekspedisjonsfartøyet Belgica, og ledet av Adrien de Gerlache de Gomery.

Mannskapet var hovedsakelig norsk og belgisk, og forskerstaben var internasjonal, fra Belgia, Polen og Romania. Amerikanske Frederick Albert Cook, senere kjent fra sitt nordpolforsøk i 1908, var lege, og Roald Amundsen var førstestyrmann. Arbeidsfeltet var vestkysten av Antarktishalvøya. Fartøyet frøs fast på omkring 71° 30ʹ s.br., 85° v.l. (nær Peter I Øy) og drev omkring i Bellingshausenhavet i tolv måneder. Cook var den om bord med størst polarerfaring, fra tidligere ekspedisjoner på Grønland, og han og Amundsen sørget for å holde skjørbuktilfeller nede ved å insistere på at alle spiste sel- og pingvinkjøtt. Amundsen lærte mye av Cook og fikk god erfaring for sine senere ekspedisjoner. Til tross for dårlig utrustning og svært vanskelige forhold ble vitenskapelige målinger og observasjoner holdt i gang, og ekspedisjonen brakte med seg hjem et stort og viktig materiale. Ekspedisjonen hadde gjennomført den første vitenskapelige overvintringen i Antarktis.