Korporativ pluralisme, statsvitenskapelig betegnelse på en ordning hvor interesseorganisasjoner er gått inn i et systematisert, men ofte spenningsfylt, samvirke med statlige eller andre offentlige myndigheter. Samvirket kan gjelde både utformingen og iverksettingen av politiske vedtak. I en del tilfeller kan organisasjonene faktisk få en direkte iverksettende funksjon. Innslag av korporativ pluralisme, eller korporatisme, finner man i alle vestlig-liberale politiske systemer. I Norge og Norden, til dels også i Tyskland, Østerrike og Nederland, skjer det korporative samvirket mellom organisasjonene og forvaltningen, i noen grad også regjeringen. I USA skjer samvirket i større grad mellom organisasjonene og kongressen (særlig komiteene). I dette tilfellet omtales det dog oftere som pressgruppe- og lobbyvirksomhet. Det er en tendens til at det korporative samvirket også i land som Norge nå blir preget av mer lobbyvirksomhet (rettet mot Stortinget og dets komiteer).

Uttrykket korporativ pluralisme ble først lansert av den norske statsviteren Stein Rokkan i Norway: Numerical Democracy and Corporate Pluralism (1968).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.