Korporativ pluralisme, statsvitenskapelig betegnelse på en ordning hvor interesseorganisasjoner er gått inn i et systematisert, men ofte spenningsfylt, samvirke med statlige eller andre offentlige myndigheter. Samvirket kan gjelde både utformingen og iverksettingen av politiske vedtak. I en del tilfeller kan organisasjonene faktisk få en direkte iverksettende funksjon. Innslag av korporativ pluralisme, eller korporatisme, finner man i alle vestlig-liberale politiske systemer. I Norge og Norden, til dels også i Tyskland, Østerrike og Nederland, skjer det korporative samvirket mellom organisasjonene og forvaltningen, i noen grad også regjeringen. I USA skjer samvirket i større grad mellom organisasjonene og kongressen (særlig komiteene). I dette tilfellet omtales det dog oftere som pressgruppe- og lobbyvirksomhet. Det er en tendens til at det korporative samvirket også i land som Norge nå blir preget av mer lobbyvirksomhet (rettet mot Stortinget og dets komiteer).

Uttrykket korporativ pluralisme ble først lansert av den norske statsviteren Stein Rokkan i Norway: Numerical Democracy and Corporate Pluralism (1968).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.