flyforbudssone

For å iverksette og håndheve en politisk besluttet og geografisk definert flyforbudssone må militære midler settes inn, dels for fysisk å forhindre at motstanderen selv kan bruke luftrommet, dels ved at trusler mot egne stridskrefter fjernes.

Det siste vil oftest vil innebære at den operative etableringen av en slik sone starter med angrep, gjennom bombing og eliminering særlig av militære fly og anlegg, inklusive luftvern og rakettbatterier. Deretter vil de styrkene som har i oppdrag å håndheve flyforbudssonen, gjennomføre patruljering (som under Operation Provide Comfort i Irak) eller bruke sitt luftherredømme til mer offensive operasjoner (som under Operation Odyssey Dawn og Operation Unified Protector i Libya).

Håndhevelse krever løpende overvåking av det definerte området, samt at man har tilgang på militære maktmidler, inklusive jagerfly – også for om nødvendig å avskjære eller nedkjempe uautoriserte fly som kommer inn i sonen utenfra.

Flyforbudssonene som del av internasjonale militære operasjoner i Irak, Bosnia og Libya ble alle håndhevet av internasjonale konstellasjoner, enten grupper av land eller NATO. De to siste skjedde med hjemmel i resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Stenging av luftrommet, som en form for en mer avgrenset flyforbudssone, innføres også i andre sammenhenger, eksempelvis knyttet til frykt for terrorangrep eller ved naturgitte situasjoner som vulkanutbrudd – eller frykt for ulykker, som gasslekkasjer og eksplosjon.

I enkelte slike situasjoner, hvor luftrommet stenges – helt eller delvis – for sivil luftfart, vil overvåking skje med militære midler, som tilfellet var over USA etter 11. september 2001 og under de olympiske leker i London i 2011.

• luftfart