fiksérbilde

Windsor Castle, utsikt i parken, litografi fra 1838. Paret i bildet hilser dronning Victoria. Hennes hode og ansikt er tegnet inn som "usynlig" detalj og kroppen dannes av konturene mellom trærne (figur-grunn-relasjon).

British Museum, London.
Akvarell av en Kamuflert feltkanon kaliber 280, utført av kubisten André Mare, cirka 1917. Mare deltok i utviklingen av kamuflasje til militært bruk i Frankrike under første verdenskrig.
Public Domain.
Måneskinn, olje på lerret, 140,5x137 cm., malt av Edvard Munch, 1893. Dette maleriet omfatter ambivalente former. Den brunlige formen til venstre i forgrunnen kan bli tolket som en mann sett bakfra, det hvitaktige skinnet på stakittgjerdet bak kvinnen som måneskinn, den mørke formen på husveggen som kvinnens slagskygge. Men disse formene er tvetydige.
/Nasjonalmuseet, Oslo.

Artikkelstart

Et fiksérbilde er et grafisk trykk, en tegning, et maleri eller et fotografi hvor hoder, figurer, gjenstander eller mønstre med hensikt er flettet inn i hverandre på en tilsynelatende uoversiktlig måte. Betrakteren greier ikke umiddelbart å oppfatte hvilke linjer som tilhører helheter og hvilke som tilhører detaljer.

Faktaboks

Etymologi
til fiksere, egentlig ‘feste’, som har fått betydningen narre ved innflytelse fra tysk vexieren, latin vexare, ‘erte, narre’

Teknikk og typer

I sin enkleste form består et fiksérbilde av en opplysende visuell detalj som er gjemt i en annen større figurasjon eller form. Detaljen som løser den visuelle gåten, kan være mer eller mindre vanskelig å oppdage.

I andre fiksérbilder er vekten lagt på forholdet mellom figur og bakgrunn. Enten oppfatter man forgrunnen eller så oppfatter man bakgrunnen. Betrakteren opplever denne typen bilder som flertydige. Den perseptuelle lesningen veksler frem og tilbake. Det er nærmest umulig å fastholde to tolkninger av samme bilde samtidig. I gestaltpsykologien kaller man dette fenomenet, vekslingen mellom to bilder, figur-grunn-relasjon.

Enkelte fiksérbilder inneholder både vekslingen mellom figur og bakgrunn og skjulte detaljer.

Et fiksérbilde som er konstruert etter mønster av kamuflasje, kan falle vanskelig å få oversikt over. I slike bilder er forskjellen mellom forgrunn og bakgrunn, figur og grunn, minimalisert. I slike fiksérbilder må betrakteren lete etter små avvik i figurasjonen for å oppdage hva som er skjult.

Projektiv metode

Det dannes et negativt rom rundt og mellom bokstavene i firmalogoen FedEx, og det negative rommet i hvitt mellom E og x danner en pil med spiss mot x (figur-grunn-relasjon).

/Public Domain.

Den som beskriver et bilde, vil lett legge noe av seg selv inn i forståelsen. I personlighetstester anvender man en variant av fiksérbildet. Som del av den projektive metode får testpersonen i oppgave å beskrive tvetydige bilder. Slike bilder har ingen definitiv figurasjon eller mening. Hensikten er at testpersonen beskriver sin egen respons i møte med det ambivalente bildet.

Fiksérbilder og kunst

Det første i serien av bilder i Rorschach-testen, utarbeidet av Hermann Rorschach. Eksempel på et fiksérbilde uten definitiv figurasjon.
Gemeinfrei.

Flere kunstnere har benyttet fiksérbildets teknikker. Det gjelder for eksempel Giuseppe Arcimboldo, Salvador Dalí og enkelte kubister. Figurasjonen i bildene til Edvard Munch flyter ofte ambivalent mellom flere perseptuelle tolkninger.

Underholdning og lek

Som underholdning og lek for barn og voksne legger et fiksérbilde an på å føre blikket på avveier. Men et fiksérbilde som er laget som underholdning, blir ofte ledsaget av en kort tekstlinje som gir deltagerne i leken en ledetråd. Den hjelper til å skille mellom det man umiddelbart ser og det som er gjemt unna.

Reklame

And eller kanin? Tolkningen av figuren veksler frem og tilbake.
Public Domain.

Fiksérbilder har av og til blitt brukt i reklame. Hensikten er å skape aktivitet rundt det produktet det reklameres for.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kemp, Martin (1990). The Science of Art. Optical Themes in Western Art from Brunelleschi to Seurat. New Haven: Yale University Press
  • Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg