Gåte, prøve på skarpsindighet hvor man skal gjette forhold som med hensikt er dunkelt beskrevet. Gåtene har levd i tradisjonen fra forteller til forteller. Som annen folkediktning har de vandret fra land til land, og svært mange typer har stor geografisk frekvens.

Gåter var kjent i India alt 1000 år f.Kr., og finnes også i de islandske sagaer. Størst interesse har de egentlige gåter, som er formet som billedlige omskrivninger av ting eller forhold, slik at de gir seg ut for å være noe annet enn det løseren egentlig skal komme frem til. En gryte blir f.eks. skildret slik: Ein krylrygga far, ei storvomma mor og tre kolute born. Det vanlige er at det livløse blir personifisert enten med tanke på form eller funksjon. Andre gåtegrupper er nemningsgåter, som er bygd på omskrivende benevnelser, halsløsingsgåter, som har gåter bygd på en tilfeldig hendelse, og som er vevd inn i fortellinger om folk som har reddet livet ved å legge opp gåter som ingen kunne gjette (disse gåtene kan i det hele tatt ikke løses), læregåter (skolemesterspørsmål), problemgåter, skjemtegåter o.fl. De ekte gåter tar emnet sitt fra det gamle bondesamfunnet, og er ofte vanskelig å løse uten et intimt miljøkjennskap. Se også bokstavgåte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.