Figur-grunn-relasjon, i psykologi deling av det perseptuelle feltet, særlig synsfeltet, i en hoveddel som virker mer fremtredende, avgrenset og oppmerksomhetsfengende (figur), mens resten oppfattes som bakenforliggende, udetaljert og konturløst (grunn). En veksling mellom figur- og grunnopplevelse finner vi ved såkalte tvetydige figurer (se ill.). Prinsippene for figur-grunn-relasjonen tas i bruk bl.a. ved kamuflasje, hvor det er om å gjøre å få en gjenstand til å miste sine figuregenskaper og bli ett med bakgrunnen. Fenomenet ble først studert av den danske psykologen E. Rubin og har spilt en viktig rolle i gestaltpsykologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.