figur-grunn-relasjon

Figur–grunn-relasjon. Veksling mellom figur og grunn. Vase eller ansiktsprofiler?

av . Begrenset gjenbruk

Figur-grunn-relasjon er i psykologien deling av det perseptuelle feltet, særlig synsfeltet, i en hoveddel som virker mer fremtredende, avgrenset og oppmerksomhetsfengende (figur), mens resten oppfattes som bakenforliggende, udetaljert og konturløst (grunn).

En veksling mellom figur- og grunnopplevelse finner vi ved såkalte tvetydige figurer (se illustrasjonen). Prinsippene for figur-grunn-relasjonen tas i bruk blant annet ved kamuflasje, hvor det er om å gjøre å få en gjenstand til å miste sine figuregenskaper og bli ett med bakgrunnen. Fenomenet ble først studert av den danske psykologen Edgar John Rubin og har spilt en viktig rolle i gestaltpsykologien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg