Projektive metoder, en gruppe metoder eller tester til undersøkelse av personligheten. De bygger som regel på en ustrukturert situasjon (for eksempel uklare og mangetydige bilder). Når en person oppfatter eller tolker denne, antas han derved å tilkjennegi sine behov, følelser, innstillinger, sjelelige konflikter og så videre (se projeksjon).

Det finnes et stort antall projektive metoder. De mest kjente er Rorschach-metoden (lansert 1921 av Herrman Rorschach), som består av ti plansjer med blekklatter, og Thematic Apperception Test (TAT), som består av mangetydige bilder som det skal lages historier over. Ved undersøkelse av barn brukes ofte lek som projektiv metode (se lekediagnostikk).

Fortrinnene ved de projektive metoder hevdes å være den mulighet de gir for en mer samlet og dypere forståelse av et individs personlighetsstruktur og personlighetsdynamikk. Fra vitenskapelig synspunkt har det imidlertid blitt pekt på at uklare regler for tolking og avhengigheten av subjektivt skjønn gjør det vanskelig å bedømme metodenes pålitelighet. Når det gjelder Rorschach-metoden er denne kritikken langt på vei imøtekommet ved at det er utarbeidet mer strukturerte metoder for skåring av testprotokollen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.