fer-de-lance

Fer-de-lance
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Fer-de-lance, også kalt lanseslange, er en reptilart i hoggormfamilien, i underfamilien gruveslanger. Det er en giftslange som kan bli opptil 125 centimeter lang. Den er utbredt fra Panama og Trinidad i nord til Peru, Bolivia og Brasil i sør. Tropisk regnskog er det viktigste leveområdet, og den opptrer ofte på kaffe- og bananplantasjer. Den ernærer seg vesentlig av små pattedyr og fugler, men kan også ta øgler og frosker. Bittet kan være dødelig. Fer-de-lance er den slangearten som forårsaker flest slangebitt i Sør-Amerika.

Faktaboks

Uttale
fɛr də lãs
Etymologi
Også kjent som

Bothrops atrox

Beskrivelse

Det er en middels kraftig giftslange med trekantet, lanseformet hode. Totallengden er 75 – 125 centimeter. Rapporter om individer på over 160 centimeter kan skyldes forveksling med nær beslektede arter. Hunnen er større enn hannen. Fargen er variabel, men bunnfargen er normalt brunaktig eller gråaktig. På ryggen og kroppssidene har den et variabelt mønster av trekantede eller firkantede mørke flekker med lyse kanter, spesielt på fremste del av ryggen. Av og til kan flekkene møtes midt på ryggen og danne et X-formet mønster. Bortsett fra en bred mørk stripe fra øyet til munnviken, har hodet normalt ingen tegninger. Haken er blekgul. Buksiden er gulhvit.

Utbredelse

Arten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika øst for Andesfjellene; fra Panama i nord til det østlige Peru, nordlige Bolivia og nordlige Brasil. Den forekommer også på Trinidad. Innenfor dette området er den en av de vanligste gruveslangene. Taksonomien til arten er omdiskutert. Enkelte bestander som tidligere ble regnet som underarter av denne arten er nå utskilt som egne arter. Dette gjelder blant annet terciopelo B. asper, med en mer nordlig utbredelse, som strekker seg et godt stykke opp i Mexico. Fer-de-lance og terciopelo blir ofte forvekslet i naturen.

Habitat

Fer-de-lance er en tropisk lavlandsart, som kan finnes opp til 1000 meter over havet. Den finnes oftest i regnskog, men er kjent for å opptre i kaffe- og bananplantasjer. Arten kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv om natten. Den svømmer godt, og den kan klatre, men tilbringer mesteparten av tiden på bakken.

Status

Den blir ikke regnet som truet, men den raske ødeleggelsen av den tropiske regnskogen begrenser leveområdene for arten, se habitatødeleggelse.

Føde

Små pattedyr og fugler utgjør den viktigste føden for de voksne. Yngre individer spiser også øgler, frosker og virvelløse dyr. Den jakter fra bakhold, og den er godt kamuflert på skogbunnen med sitt flekkmønster. Etter å ha bitt, venter den til giften har gjort sin virkning før den følger duftsporet til byttet og spiser det.

Formering

Fer-de-lance kan reprodusere hele året. Graviditeten varer normalt i tre til fire måneder, og antall unger i kullet kan være så høyt som 60–80. Nyfødte unger er cirka 30 centimeter lange.

Gift

Arten har sterk gift og er svært aggressiv. Den har ansvaret for halvparten av rapporterte tilfeller av slangebitt i Sør-Amerika. Særlig utsatt er arbeidere på plantasjer, som ofte kommer i kontakt med denne slangen. Giften er en hurtigvirkende blodgift som også virker inn på nervesystemet. Blodceller blir ødelagt og vevet skades. Mange som blir bitt av denne slangen opplever mer eller mindre tap av korttidshukommelsen. Uten medisinsk behandling kan bittet være dødelig. Et enzym fra giften brukes i medisinske laboratorier for å måle fibrinogen-nivå og blodets evne til å koagulere.

Navngiving

Artsnavnet fer-de-lance har til en viss grad blitt brukt om flere nær beslektede arter. Særlig gjelder dette terciopelo B. asper, som tidligere ble regnet som en underart av B. atrox, men også B. lanceolatus som bare finnes på Martinique i de små Antiller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg