Ludwig Boltzmann var en østerriksk fysiker som blant annet er kjent for bruk av statistiske metoder i studiet av gassmolekyler og termodynamikk, og for å ha vært en av forkjemperne for teorien om atomer.

Boltzmann ble professor i Graz 25 år gammel, og virket senere i Wien, München og Leipzig. Hans arbeider omfatter blant annet termodynamikk, statistisk mekanikk, kinetisk gassteori og elektrodynamikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1902.

Han utdypet begrepet entropi og forbandt dette med statistisk sannsynlighet. Han bearbeidet sin lærer Joseph Stefans undersøkelser av stråling fra svarte legemer, og formulerte Stefan-Boltzmanns lov for svart stråling. Videre formulerte han ekvipartisjonsprinsippet i den kinetiske gassteori, som sier at energien til molekylene i en gass i middel fordeler seg likt på hver frihetsgrad til molekylet. Han utledet Maxwell–Boltzmanns hastighetsfordelingslov for molekylene i en gass, uavhengig av James C. Maxwells arbeid og på en mer generell måte.

Til ære for Boltzmann betegnes konstanten som nyttes for å angi den midlere energi per grad av et molekyl i en gass for boltzmannkonstanten, selv om Boltzmann visstnok selv aldri tilla denne konstanten noen universell betydning. Den har verdien 1,38·10–23 joule/kelvin.

Ludwig Boltzmann regnes som en av 1800-tallets største fysikere. Hans arbeider kan stort sett betegnes som avslutningen på den klassiske fysikk, men de ble til i en periode da den moderne fysikk begynte å ta form, og har vært grunnlag for blant annet noen av Max Plancks og Albert Einsteins arbeider. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.