Ludwig Boltzmann. Litografi 1898.

Ludwig Boltzmann av Österreichische National-bibliotek/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Ludwig Boltzmann var en østerriksk fysiker som blant annet er kjent for bruk av statistiske metoder i studiet av gassmolekyler og termodynamikk, og for å ha vært en av forkjemperne for teorien om atomer.

Boltzmann ble professor i Graz 25 år gammel, og virket senere i Wien, München og Leipzig. Hans arbeider omfatter blant annet termodynamikk, statistisk mekanikk, kinetisk gassteori og elektrodynamikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1902.

Han utdypet begrepet entropi og forbandt dette med statistisk sannsynlighet. Han bearbeidet sin lærer Joseph Stefans undersøkelser av stråling fra svarte legemer, og formulerte Stefan-Boltzmanns lov for svart stråling. Videre formulerte han ekvipartisjonsprinsippet i den kinetiske gassteori, som sier at energien til molekylene i en gass i middel fordeler seg likt på hver frihetsgrad til molekylet. Han utledet Maxwell–Boltzmanns hastighetsfordelingslov for molekylene i en gass, uavhengig av James C. Maxwells arbeid og på en mer generell måte.

Til ære for Boltzmann betegnes konstanten som nyttes for å angi den midlere energi per grad av et molekyl i en gass for boltzmannkonstanten, selv om Boltzmann visstnok selv aldri tilla denne konstanten noen universell betydning. Den har verdien 1,38·10–23 joule/kelvin.

Ludwig Boltzmann regnes som en av 1800-tallets største fysikere. Hans arbeider kan stort sett betegnes som avslutningen på den klassiske fysikk, men de ble til i en periode da den moderne fysikk begynte å ta form, og har vært grunnlag for blant annet noen av Max Plancks og Albert Einsteins arbeider. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.