østerriksk fysiker, professor i Graz 25 år gammel, senere i Wien, München og Leipzig. Boltzmanns arbeider omfatter termodynamikk, statistisk mekanikk, kinetisk gassteori, elektrodynamikk m.m. Han utdypet begrepet entropi og forbandt dette med statistisk sannsynlighet. Han bearbeidet sin lærer J. Stefans undersøkelser av stråling fra svarte legemer og formulerte Stefan-Boltzmanns lov for svart stråling. Han formulerte ekvipartisjonsprinsippet i den kinetiske gassteori, som sier at energien til molekylene i en gass i middel fordeler seg likt på hver frihetsgrad til molekylet. Han utledet Maxwell–Boltzmanns hastighetsfordelingslov for molekylene i en gass, uavhengig av J. C. Maxwells arbeid og på en mer generell måte. Til ære for Boltzmann betegnes den konstant som nyttes for å angi den midlere energi per grad av et molekyl i en gass for Boltzmanns konstant, selv om Boltzmann visstnok selv aldri tilla denne konstant noen universell betydning. Den har verdien 1,38·10–23 joule/kelvin.

Boltzmann regnes for en av 1800-tallets største fysikere. Hans arbeider kan stort sett betegnes som avslutningen på den klassiske fysikk, men de ble til i en periode da den moderne fysikk begynte å ta form, og har vært grunnlag for bl.a. noen av Max Plancks og Albert Einsteins arbeider. – Æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1902.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.