De vises stein var navn på stoffer som middelalderens alkymister trodde at kunne forvandle uedle metaller til sølv og især til gull. Mange alkymister brukte mye tid på å forsøke å framstille slike stoffer.
Etter som tiden gikk, ble den delen av alkymien som beskjeftiget seg med framstillingen og anvendelsen av de vises stein et stort og lønnsomt arbeidsfelt for bløffmakere og sjarlataner, og det er neppe noe annet som mer har bidratt til å gi alkymien det vanry den etter hvert fikk.
Troen på de vises stein hadde sin opprinnelse i den kinesiske alkymi og dens forsøk på å omdanne forskjellige metaller til gull ved hjelp av visse stoffer eller «eliksirer».
Fra den kinesiske alkymi spredte denne oppfatning seg til den arabiske og videre til den europeiske alkymi, hvor betegnelsen eliksir fortrinnsvis ble brukt av de eldre alkymister, mens de yngre foretrakk å kalle det gulldannende stoffet for «de vises stein».
At metaller på denne måten kunne bli til gull, hvilte på den oppfatning at alle metaller, unntatt gull, var ufullkomne og syke, og at de ved påvirkning av eliksiren eller de vises stein kunne bli «helbredet» ved at de ble omdannet til gull.
Både framstillingen, sammensetningen, egenskapene og virkemåten av så vel eliksiren som de vises stein er beskrevet i en lang rekke mer eller mindre fantasifulle beretninger i et gåtefullt og til dels helt uforståelig, allegorisk språk.
Eliksiren blir ofte omtalt som et pulver som kan strøs på de uedle metaller, og virkningen blir sammenlignet med sjelens livgivende virkning, med surdeigens virkning eller også med slektens forplantning. Om de vises stein heter det at den er en perfekt enhet av «filosofisk svovel» og «filosofisk kvikksølv». Ofte blir den sammenlignet med og beskrevet som den røde edelstein karfunkel. Også rent gull blir foreslått anvendt som de vises stein.
Selve framstillingen av de vises stein ble beskrevet som en meget tidkrevende prosess som kunne ta måneder og helt opp til to år. En usedvanlig stor grad av tålmodighet var derfor nødvendig. Som utgangsmateriale, materia prima, ble brukt alle slags stoffer både av uorganisk og organisk natur, svovel, kvikksølv, arsenikk, sølvnitrat, gullklorid, alun, salpeter og boraks, dessuten metallegeringer, glass, edelsteiner, alle slags planter og forskjellige dyriske produkter som egg, blod, hår, urin, ekskrementer m.m.
Utgangsstoffene ble underkastet en lang rekke sublimasjoner, destillasjoner, glødninger, hvorunder det ble lagt stor vekt på de fargeforandringer som stoffene gjennomgikk ved de gjentatte, tidkrevende behandlingene.
Om virkningen av de vises stein heter det at kraften blir større jo oftere den blir «multiplisert», dvs. jo flere ganger metallet som skal foredles ved dens hjelp blir pulverisert og underkastet ny behandling.
Dersom steinen opprinnelig forvandlet 1000 ganger sin vekt til gull, vil den etter første multiplikasjon omdanne 10 000, etter den andre 100 000 og til slutt en uendelig mengde av sin vekt.
I det hele var det karakteristisk for de vises stein at en ganske liten mengde var tilstrekkelig til å forvandle store mengder uedle metaller til sølv eller gull. Hos alkymisten Arnold de Villanova, som levde i Barcelona og Sicilia på slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet, heter det f.eks. «hvis alt havvann var varmt kvikksølv eller smeltet uedelt metall og bare en liten mengde av denne medisin ble kastet på det, ville alt vann bli til gull eller sølv».
Også mange andre egenskaper ble tillagt de vises stein. Ut fra den oppfatning at det som kunne befri metallene fra deres urenheter og fullkommengjøre dem, også måtte kunne befri det menneskelige legeme fra dets skrøpeligheter, mente man at både eliksiren og de vises stein hadde helbredende virkning på alle slags sykdommer og var et middel til å forlenge livet og oppnå udødelighet.
Videre mente man at dersom man var i besittelse av de vises stein, ville ingen andre kunne motstå; f.eks.hvis steinen ble holdt under tungen i en rettssak, ville den få motparten til å tie.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.