Buslitsmann var i eldre nordisk lovgivning betegnelse for en person som er gårdløs.

Eieren av en bortbygslet (utleid) gård kunne si opp leilendingen til fraflytting når eieren var buslitsmann og selv ville bo på gården, forutsatt av at han selv hadde bortfestet gården til leilendingen. Dette fremgår av blant annet Frostatingsloven 13–1, Magnus Lagabøtes landslov 7–1 og  Norske Lov 3–13–1.

Ifølge odelsloven av 26. juni 1821 § 31 hadde en odelsmann som var buslitsmann fremdeles denne retten overfor leilending på innløst odelsgods, forutsatt at jorden var bortbygslet etter å ha blitt odelsjord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.