barnevernsloven

Barnevernsloven er delt inn i atten kapitler. I kapittel 1 står bestemmelser om lovens formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser. Bestemmelser som er nye med denne loven er blant annet barns rett til omsorg og rett til familieliv (§ 1-5), barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn (§ 1-8) og tidlig innsats (§ 1-10). Barns rett til omsorg og beskyttelse følger av FNs barnekonvensjons artikkel 3 og 19, av Grunnloven § 104 om barns rettigheter og av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 om rett til privatliv.

Kapittel 2 handler om bekymringsmelding og undersøkelsesfasen, med blant annet en ny bestemmelse om utredning i senter for foreldre og barn i barnevernsloven § 2-3. Kapittel 3 inneholder alle bestemmelser om hjelpetiltak, både frivillige hjelpetiltak og hjelpetiltak som er vedtatt av barneverns- og helsenemnda.

Kapittel 4 inneholder alle bestemmelser om akuttiltak. Å samle akuttvedtakene i samme kapittel synliggjør at vilkårene for disse skiller seg fra vilkårene for de andre tiltakene i loven.

Kapittel 5 inneholder alle bestemmelsene om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Vilkårene for omsorgsovertakelse er samlet i § 5-1. Fratakelse av foreldreansvaret, det vil si restforeldreansvaret, har fått egen bestemmelse i barnevernslovens § 5-8. Fratakelse av foreldreansvaret er et inngrep i retten til respekt for familielivet som blant annet er vernet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 nr. 1. Samtidig følger det av artikkel 8 nr. 2 at staten kan gjøre inngrep i denne rettigheten hvis inngrepet er i samsvar med lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til blant annet å beskytte andres rettigheter og friheter. Adopsjon er regulert i § 5-10.

Kapittel 6 handler om bestemmelser om atferdstiltak og tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel. Akuttbestemmelsene er imidlertid satt inn i kapittel 4.

Kapittel 7 handler om samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse. De fleste bestemmelsene er ført videre fra den forrige loven, barnevernloven, men § 7-6 om barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt, er ny.

Kapittel 8 samler bestemmelsene om oppfølging av barn og foreldre når det er iverksatt tiltak etter barnevernsloven.

Nytt i barnevernsloven er at bestemmelsene om fosterhjem og barnevernsinstitusjoner er samlet i hvert sitt kapittel, henholdvis kapittel 9 og 10. Enkelte bestemmelser fra fosterhjemsforskriften og enkelte bestemmelser fra den tidligere rettighetsforskriften er løftet til barnevernsloven.

Kapittel 11 handler om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

I kapittel 12 følger saksbehandlingsregler og i kapittel 13 bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger.

Kapittel 14 handler om reglene om behandling av saker i barneverns- og helsenemnda.

Kapittel 15 omhandler kommunens og barnevernstjenestens ansvar.

Kapittel 16 omhandler statlig barnevernsmyndighets organisering, oppgaver og ansvar.

Kapittel 17 omhandler det statlige tilsyn av barnevernsfeltet, både Statens helsetilsyns ansvar og det ansvaret som er lagt til statsforvalteren.

Kapittel 18 inneholder avsluttende bestemmelser med blant annet ikrafttredelse

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernsvirksomheten i de enkelte kommuner og med barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, samt med andre statlige tjenester og tiltak etter loven.

Statsforvalteren skal føre tilsyn med at barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere drives i samsvar med barnevernsloven og de gjeldende forskrifter til loven.

Statsforvalteren kan gi pålegg om å rette forhold som er i strid med bestemmelser i barnevernsloven til Bufetat og private aktører som utfører oppgaver etter barnevernsloven. Statsforvalteren kan dessuten ilegge kommuner mulkt, hvis de ikke overholder fristen for gjennomgang av meldinger eller gjennomføring av undersøkelser.

Hensynet til barnets beste er barnevernslovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Prinsippet var i den tidligere barnevernloven plassert i starten av kapittel 4 om særlige tiltak. I den gjeldende barnevernsloven er prinsippet en grunnleggende bestemmelse i kapittel 1.

Bestemmelsen om barnets beste tar utgangspunkt i og må tolkes i lys av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 3 (1) og relevant praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).