Tvangstiltak, handling mot en person på tvers av dennes vilje. All bruk av tvang forutsetter hjemmel i lov. Det innebærer at det må fremgå av loven i hvilke situasjoner man har adgang til å nytte tvang, hvem som kan nytte den, og hva den kan gå ut på. Beslutning om å bruke tvang forutsetter også at man følger bestemte prosedyrer for å sikre den som utsettes for tvangstiltak, mot overgrep. Prosedyrene som skal nyttes i samband med de enkelte tvangstiltakene, fremgår av de lovene som gir adgang til å nytte tvang.

I medisinsk behandling er det særlig innen psykiatrien at man har adgang til å nytte tvang. Mulige tvangstiltak er knyttet til poliklinikk, innleggelse i sykehus, tilbakeholdelse, og ettervern etter innleggelse. Under oppholdet i sykehus kan man f.eks. benytte tvungen medisinering, mekaniske tvangsmidler og isolat. Bruken av tvang i det psykiske helsevernet er nærmere regulert i psykisk helsevernloven og i forskrifter om adgang til bruk av tvangsmidler som er gitt med hjemmel i loven. Tvangstiltak kan også brukes i samband med smittevern, jf. smittevernloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.