Bunnforhold, sjøkart
Sjøkartet viser en blanding av leire, sand, stein og mudder i dette området.
Bunnforhold, sjøkart
Lisens: CC BY SA 3.0
Sandbunn
Sandbunn er ofte en grei ankergrunn, men ankeret kan slippe litt.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Ankergrunn er havbunnen der et skip ankrer.

Faktaboks

Også kjent som

bunnbeskaffenhet, ankerbunn, holdebunn

Ankergrunnen, i sjøkartene gjerne merket med et ankersymbol, er bunnforholdene i den aktuelle ankerasjen der et skip skal legge seg.

Forholdene på havbunnen har mye å si for hvor godt feste en får med ankeret. Ankerfestet består i hovedsak av to faktorer: Hvor godt ankeret setter seg, og kjettingens evne til å henge fast i havbunnen, riktig nok uten å ta skade. Leire, eller leirholdig sand gir best feste, ettersom det er lett for ankeret å grave seg ned, samtidig som det blir sugd fast av leiren. Kjettingen vil også feste seg i leiren når den legger seg langs bunnen. Ved kraftig ankertrekk er likevel leiren tykk nok til at ankeret ikke klarer å pløye seg gjennom massene, slik at skipet sleper på ankeret. I sjøkartene merkes sand- og leirebunn med bokstavene S og Cy.

Steingrunn og tareskog gir normalt dårlig feste, ettersom ankerflikene vil få problemer med å huke tak i noe. Stein og svaberg kan riktig nok gi enormt godt feste hvis fliken og armen på ankeret klarer å hekte seg fast i en sprekk eller kant. Å få ankeret opp igjen kan derimot bli umulig hvis det har kilt seg for godt, og kjettingen må kappes. I sjøkartene merkes stein og tare med bokstavene R og Wd.

Bunnens beskaffenhet oppgis med engelske forkortelser, som for eksempel:

Forkortelse Fra engelsk Type
S Sand Sand
M Mud Mudder, slam
Cy Clay Leire
Si Silt Slam, kalkrik søle
St Stones Steiner
G Gravel Grus
P Pebbles Småstein
Cb Cobbles Mellomstore steiner
R Rock, rocky Store steiner, klipper
Bo Boulder Store steiner
Co Coral Korall
Sh Shells Skjell
Wd Weed, kelp Tang, tare
Sg Seagrass Sjøgress
La Lava Lava

I tillegg kan en legge til beskrivelser som eksempelvis fin sand, med bokstaven f foran S. Andre eksempler er stiv, klebrig, bløt, vulkansk, eller knust, med bokstavene sf, sy, so, v og bk.

Lodding

Beskrivelser av bunnens beskaffenhet finnes ofte i ulike staters nautiske publikasjoner, slik som Den norske los. Hvis det ikke finnes informasjon om ankergrunnen, kan en forsøke å se på bunnen hvis mulig, eller bruke et håndlodd. Et lodd settes inn med talg eller voks, og føres ned til bunnen. Massene på bunnen fester seg til voksen og blir med opp til overflaten igjen. Dette kan fortelle om det er sand, grus eller skjell på bunnen. Ved leire og mudder vil loddet ha en tendens til å bli sugd fast som kan kjennes ved håndfølelse, og ved steinbunn vil en også kjenne i loddet at en treffer noe hardt.

Sjøkabler og annet

Mange steder langs kysten ligger det konstruksjoner på havbunnen som tar skade av et anker. En bukt med undervannsrør eller kabler vil ikke være en trygg ankergrunn, ettersom det kan føre strøm i skipet, eller kutte strømforbindelsen til et område på land. Rør, skipsvrak, eller soner med eksplosiver, fra for eksempel en tidligere krig, er også dårlige ankergrunner. Anker og kjettinger fra andre skip i nærheten kan hekte seg fast i skipets eget anker, og dette må også tas hensyn til.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg