Krigsetterlatenskaper, betegnelse på skadelige gjenstander som blir liggende igjen etter kamphandlinger under en væpnet konflikt. Det kan skilles mellom ulike kategorier av krigsetterlatenskaper, først og fremst eksplosive og giftige krigsetterlatenskaper.

Eksplosive krigsetterlatenskaper omfatter ammunisjon, blindgjengere, og andre ikke-detonerte eksplosiver. Det finnes en egen konvensjon som regulerer forhold knyttet til slike gjenstander: Protokoll om eksplosive krigsetterlatenskaper (femte tilleggsprotokoll av 2003 til konvensjonen av 1980 om visse konvensjonelle våpen). Norge er bundet av denne protokollen med virkning fra 2005. Protokollen oppstiller en forpliktelse til å rydde opp eller uskadeliggjøre eksplosive krigsetterlatenskaper så snart som mulig etter at kamphandlingene har opphørt. Forpliktelsen ligger først og fremst på den staten som har kontrollen over området hvor krigsetterlatenskapene ligger, men den staten som har brukt våpnene som skaper krigsetterlatenskaper har en selvstendig plikt til å bistå med oppryddingen. Andre konvensjoner gir mer detaljerte regler for særlig viktige kategorier av eksplosive krigsetterlatenskaper, særlig landminekonvensjonen av 1997 og klasevåpenkonvensjonen av 2008.

Giftige krigsetterlatenskaper omfatter kjemikalier og andre stoffer som forgifter eller skader mennesker, dyr eller miljø etter opphøret av krigshandlingene. Internasjonal humanitærrett forbyr krigføringsmetoder som må forventes å skape omfattende, langvarig og alvorlig miljøskade (artikkel 55 i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene a v 1949), men utover dette finnes det foreløpig ikke noe generelt internasjonalt regelverk for giftige krigsetterlatenskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.