Ankerkjetting
Ankerkjetting med kjettingstolper i hver løkke.
Av /PXhere.
Lisens: CC0 1.0

Ankerkjetting er kjettingen som løper mellom skip og anker.

Faktaboks

Etymologi

siste ledd av nederlandsk ketting, 'kjede'

Ankerkjettingen er en spesiell type kjetting som skal være sertifisert for bruk til ankring. Størrelsen, eller tykkelsen, på kjettingen varierer fra små 6-10 millimeter tykke kjettingløkker som skal holde et anker på 10-20 kilo, til enorme kjettinger for anker på 10-20 tonn. De kraftigste kjettingene holder anker på rundt 35 tonn. Kraftige kjettingløkker har gjerne en tverrstøtte, også kalt stolpe eller stav, i midten av løkken for å styrke denne.

Kjettingen er smidd sammen av syrefast stål med stor bruddstyrke, og i den vanlige skipsfarten leveres de i lengder på 15 favner, som tilsvarer 27,5 meter. Flere lengder føres sammen med en spesiell type sjakkel, slik at skipet får ønsket lengde på kjettingen. Disse sjaklene merkes, slik at en kan se hvor mange favner som er ute. Merkingen består av innmeislede merker og hvitmaling.

For eksempel kan et skip legge ut tre sjakler i vannet, det vil si 3 × 15 = 45 favner, som tilsvarer cirka 82 meter med kjetting. En sjakkel er med andre ord også et fast uttrykk om lengde, og brukes aktivt i sjøfarten. Hvis det er omtrentlig 100 meter til land, kan en si at skipet er fire sjakler fra land, som tilsvarer 110 meter. Alternativt brukes uttrykket lås.

Historie

Før kjettingen ble det brukt tauverk mellom anker og båt. Ladbyskipet, funnet på Fyn i 1935, viste at vikingskipene kunne ha en forløperankertauet i form av en ankerkjetting. Denne var omtrent ti meter lang, og hadde løkker på cirka 10 × 20 centimeter. Tidligere eksempler viser at ankerkjetting ble brukt av romerne rundt år 0, men fra den europeiske middelalderen finnes det få eksempler.

Ved begynnelsen av 1800-tallet ble det normalt å først bruke forløpere på ankertauet, for å beskytte mot slitasje på havbunnen, senere ble hele tauets lengde byttet ut med kjetting.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg