Faktaboks

Wilhelm Röntgen

Wilhelm Conrad von Röntgen. Født Wilhelm Conrad Röntgen

Født
27. mars 1845, Remscheid, Det tyske forbund (nå Tyskland)
Død
10. februar 1923, München, Weimarrepublikken (nå Tyskland)

Wilhelm Röntgen

Kunnskapsforlaget.
Lisens: fri
Röntgen
Nobelfesten i Musikalska akademiens stora sal i Stockholm, 10. desember 1901. Röntgen mottar prisen fra kronprins Gustav. Tegning for tidsskriftet "Idun" av D. Ljungdahl.
Röntgen
Av .

Wilhelm Conrad Röntgen var en tysk elektroingeniør som er kjent for sin oppdagelse av elektromagnetiske stråling, i ettertid betegnet som «røntgenstråler». Det er neppe noen annen oppdagelse, gjort av en ikke-medisiner, som har hatt større betydning for medisinsk terapi og diagnostikk enn nettopp denne.

Utdannelse

Da Wilhelm Röntgen var tre år gammel flyttet familien til morens hjemland Holland. Her begynte han senere sin utdannelse ved den tekniske skolen i Utrecht, men ble i 1865 utvist på grunn av en karikaturtegning som den unge mannen uriktig ble beskyldt for å ha laget. Dermed kunne han ikke lenger komme inn på universitetet og studere klassiske språk. Han tok riktignok et privatkurs i latin og gresk, men forsto snart at dette ikke var noe for ham.

Det var mekanikk som var hans interesse. Han fikk adgang til Det polytekniske institutt i Zürich, besto opptaksprøven der, og begynte å studere matematikk, fysikk, geometri, botanikk og zoologi. I august 1868 mottok han diplomet som maskiningeniør, og tok den filosofiske doktorgraden året etter på arbeidet Studien über Gase (Studier av gasser).

Med sin lærer og mentor August Kundt flyttet Röntgen til Würzburg for å kunne arbeide sammen ved universitetet, men der ble doktorarbeidet ikke godkjent siden forfatteren ikke hadde humanistisk-filosofisk utdannelse. De flyttet derfor begge til det nystiftede og mer tolerante universitetet i Strassburg våren 1872. Her fikk han stilling som lektor to år senere, og fra 1876 et professorat.

I 1879 ble Röntgen tilbudt professoratet i Giessen, og her ble han til 1888, da han ble kalt til lærestolen i Würzburg – hvor man åpenbart hadde glemt at han var ansett som uegnet for den akademiske løpebane samme sted noen år tidligere. Röntgen kom til å trives ved universitetet her, som han mente var det eneste stedet hvor man virkelig hadde forståelse for fysikk. Dette kommer tydelig frem i den innsettelsestalen han holdt 2. januar 1894 og som senere ble publisert som trykksak: Zur Geschichte der Physik an der Universität Würzburg (Om fysikkens historie ved universitetet i Würzburg).

Forskningen

Helt siden slutten av 1700-tallet hadde elektrisiteten tiltrukket seg forskernes og oppfinnernes interesse, og tallrike nyvinninger så dagens lys i hele det påfølgende nittende århundre: elektromotoren (1830), billedtelegrafen (1842), telefonen (1875) og så videre.

Röntgens interesse – og problem – i denne tiden var katodestrålene som var oppdaget i 1869. Det vil si stråler av elektroner som opptrer ved at høyspent elektrisk strøm går gjennom fortynnet gass. Som en fortsettelse av sitt doktorarbeid ville han nå undersøke gassenes ledningsevne for elektroner når en elektrisk ladning ble sendt gjennom et vakuumrør. Til sin forbauselse oppdaget han at de usynlige katodestrålene skapte en slags luminescens når de ble reflektert via en tynn metallplate.

Under et forsøk han gjorde 8. november 1895 hadde han mørklagt rommet, og oppdaget en svak flimring på gjenstander også utenfor katoderøret – selv når han dekket dette til. Han fant ut at fotografiske plater ble svertet, og han forsto da at strålene måtte ha den egenskap at de kunne trenge gjennom forskjellige substanser. Han mente at fenomenet åpenbart skyldtes en rettlinjet bevegelse fra katoden i røret og kalte det derfor «stråler». Da disse var av en ny og ukjent art for ham, brukte han betegnelsen «X-stråler» – matematikkens uttrykk for det ukjente.

Gjennombruddet

Det finnes mange anekdoter omkring Röntgens oppdagelse, men i virkeligheten vet man lite om detaljene. Ifølge hans assistenter var han i denne tiden lite meddelsom og arbeidet mest alene, oppslukt av det han holdt på med. Gjennombruddet kom 28. desember 1895. Da publiserte han sine resultater i en liten artikkel på bare fem sider, med den beskjedne tittelen Über eine neue Art von Strahlen (Om en ny type stråler). I denne var det også en illustrasjon som viste gjennomlysningen av en hånd – hans kones hånd.

Flere av Röntgens samtidige kolleger ristet på hodet: hva skulle nå dette være godt for? Men avisene fikk tak i nyheten og snart begynte man å ane rekkevidden av oppdagelsen. Allerede 13. januar i det påfølgende året måtte Röntgen demonstrere fenomenet for selveste keiser Wilhelm 2 i Berlin. To uker senere holdt han sitt eneste foredrag om oppdagelsen, og under den påfølgende diskusjonen foreslo anatomen Rudolf Kölliker å bruke betegnelsen «røntgenstråler» – noe de fortsatt kalles.

Æresbevisninger

Röntgen publiserte etter dette ytterligere to artikler om «X-strålene», som han selv foretrakk å kalle dem. Han ble nå hedret på mange vis: han ble æresdoktor ved universitetet i Würzburg, han mottok Rumford-medaljen fra Royal Society, og endelig – som den første – Nobelprisen i fysikk i 1901. På den tid hadde han (fra 1900), etter anmodning fra Bayerns regjering, flyttet til München, men måtte likevel søke permisjon fra arbeidet ved universitetet for å kunne motta prisen. Reisen til Stockholm var lang og besværlig, og allerede dagen etter Nobel-festen 10. desember 1901 reiste Röntgen tilbake til München. Noe Nobel-foredrag holdt han aldri, og medaljen mottok han per post.

Röntgen hadde arvet endel penger etter farens død, og behøvde ikke bekymre seg for økonomien. Han syntes det var etisk forkastelig å ta patent på oppdagelsen, som han mente ville være til beste for menneskeheten. Også selve prisen – den gang på 50.000 svenske kroner – donerte han til universitetet i Würzburg. Et tilbud om å bli adlet slik at han kunne sette «von» til navnet sitt, avslo han. I München kom han ikke til å arbeide med elektronstråler, men var mer opptatt med å undersøke elektrisk ledning gjennom krystaller.

Röntgen trakk seg tilbake fra universitetslivet og forskningen etter hustruens død i 1919. Selv døde han av kreft fire år senere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg