Katodestråler, elektroner som sendes ut fra overflaten av en glødekatode i et vakuumrør, eller dannes ved ionisasjon av gassatomer i rommet foran katoden i et elektrisk gassutladningsrør med lavt trykk. Elektronene føres mot den positive elektroden, anoden, og kan få meget stor hastighet, avhengig av spenningen mellom anode og katode. Ved 2500 volt blir farten ca. 1/10 av lysets hastighet og ved 30 000 volt ca. 1/3. Farten kan ikke overstige lyshastigheten, men når farten blir stor, øker elektronenes masse (jfr. relativitetsteori). Når katodestråler treffer anoden eller en annen elektrode (antikatoden), oppstår røntgenstråler.
Katodestråler ble oppdaget av J. Plücker 1858. P. Lenard fant at strålene kunne gå gjennom et tynt vindu av aluminium eller glimmer, og at de da viser seg som en blålig «dusk» i luften på utsiden av vinduet. Dette skyldes ionisering av luften, med etterfølgende utladning. J. J. Thomson studerte strålenes avbøyning i elektriske og magnetiske felter og viste at de består av negativt ladede partikler som han kalte korpuskler, men som senere er kalt elektroner. Se gassutladning, oscilloskop og røntgenrør.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.