Katodestråler er stråling som består av elektroner som enten sendes ut fra overflaten av en glødekatode i et vakuumrør, eller som dannes ved ionisasjon av gassatomer i rommet foran katoden i et elektrisk gassutladningsrør med lavt trykk.

Elektronene, som er negativt ladd, trekkes mot den positive elektroden, anoden. De kan få meget stor hastighet, avhengig av spenningen mellom anode og katode. Ved 2500 volt blir farten ca. 1/10 av lyshastigheten, og ved 30 000 volt ca. 1/3. Farten kan ikke overstige lyshastigheten, men når farten blir stor, øker elektronenes masse i henhold til relativitetsteorien. Når katodestråler treffer anoden, oppstår røntgenstråler.

Katodestråler ble oppdaget av Julius Plücker i 1858. Philipp Lenard fant ut at strålene kunne gå gjennom et tynt vindu av aluminium eller glimmer, og at de da viser seg som en blålig «dusk» i luften på utsiden av vinduet. Dette skyldes ionisering av luften, med etterfølgende utladning.

Joseph John Thomson studerte strålenes avbøyning i elektriske og magnetiske felter og viste at de består av negativt ladede partikler som han kalte korpuskler, men som senere er kalt elektroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.