katodestråler

Artikkelstart

Katodestråler er stråling som består av elektroner som enten sendes ut fra overflaten av en glødekatode i et vakuumrør, eller som dannes ved ionisasjon av gassatomer i rommet foran katoden i et elektrisk gassutladningsrør med lavt trykk.

Faktaboks

Uttale
katˈodestråler

Elektronene, som er negativt ladd, trekkes mot den positive elektroden, anoden. De kan få meget stor hastighet, avhengig av spenningen mellom anode og katode. Ved 2500 volt blir farten ca. 1/10 av lyshastigheten, og ved 30 000 volt ca. 1/3. Farten kan ikke overstige lyshastigheten, men når farten blir stor, øker elektronenes masse i henhold til relativitetsteorien. Når katodestråler treffer anoden, oppstår røntgenstråler.

Historikk

Katodestråler ble oppdaget av Julius Plücker i 1858. Philipp Lenard fant ut at strålene kunne gå gjennom et tynt vindu av aluminium eller glimmer, og at de da viser seg som en blålig «dusk» i luften på utsiden av vinduet. Dette skyldes ionisering av luften, med etterfølgende utladning.

Joseph John Thomson studerte strålenes avbøyning i elektriske og magnetiske felter og viste at de består av negativt ladede partikler som han kalte korpuskler, men som senere er kalt elektroner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Elektromagnetisme

Johannes Skaar
Professor, Universitetet i Oslo