Utblåsningen skjedde under en ordinær boreoperasjon. Meningen var å bore ned til 4150 meter under havbunnen. Boringen forløp som normalt inntil man litt før klokken 21.00 boret inn i en tynn gassholdig sandformasjon 263 meter under havbunnen. En slik gassansamling ble kalt en grunn gasslomme. Sandsonen var ikke påvist ved borestedsundersøkelsen, men undersøkelsesrapporten hadde, basert på erfaringer fra Haltenbanken, påpekt at man kunne regne med å finne gasslommer og hadde forutsett en sandsone 60 meter dypere. Borepersonellet fikk ut gassen som kom inn i brønnen og fortsatte boringen. På borespråket ble dette kalt å foreta en utsirkulering. Noen meter lengre ned støtte man igjen på et nytt område der målingene viste økende gass, gjennomførte på nytt utsirkulering, og fortsatte boringen.
Klokken 22.52 ble boringen stanset for å foreta en rørskjøting. Borestrengen ble løftet og pumpene slått av. Mens man arbeidet med å kople på en ny lengde, begynte boreslam å strømme opp røret. Gassavledningssystemet ble straks koblet inn. Pumping av tungt slam tok til klokken 22.57 og nådde maksimalt trykk klokken 23.00. Man klarte ikke å sikre og stabilisere brønnen, og utblåsing var dermed et faktum.
Boreoperasjonen i denne fasen foregikk uten sikkerhetsventil (blow out preventor). Det var søylen av boreslam fra plattformen og ned til bunnen av hullet som holdt trykket under kontroll. Vekten på boreslammet kunne varieres alt etter boreoperasjonens karakter. Hvis man støtte på mer trykk enn forventet kunne boreslammet tilføres mer tyngde. I dette tilfellet prøvde boremannskapet å øke tyngden, men trykket var for stort og avstanden ned til gasslommen altfor liten. Dermed mistet man kontrollen med brønnen og fikk en utblåsning.
Boreleder Edvin Aakre forklarte at han og det øvrige mannskapet forsøkte å få slutt på gasstrømmen ved å drepe brønnen med boreslam. Imidlertid ble det lekkasje i en slange som førte boreslammet tilbake til brønnen og de måtte gi opp arbeidet. Han og det øvrige mannskapet som deltok i aksjonen måtte trekke seg ut av borerommet da det ble fylt med gass. Deretter forsøkte man uten hell å kople bort røret som går fra plattformen til havbunnen. I stedet klarte man å løsne tre av de fire kjettingene akterut. Dette førte til at ankerfestene forut trakk plattformen ut av posisjon, slik at gassen ikke strømmet opp mot selve plattformen. Aakre sier at etter forsøket med å drepe brønnen gikk han forut opp på broen. Ikke lenge etter kom den første eksplosjonen fra kjellerdekket eller maskinrommet.
Utblåsingen økte raskt i intensitet og ble sammenliknet med støy fra flere jetmotorer. Lyden var så høy at det var umulig å snakke sammen. En stråle på 30 – 40 meter kom ut av gassledningsrøret med en blanding av gass, slam og sand. Det boblet i vannet fra gassutblåsningen og etter rundt tyve minutter begynte det å brenne. Det brant både på plattformen og på overflaten av havet rundt plattformen. Plattformen begynte å krenge. Litt før 23.30 kom en eksplosjon og det flammet opp omkring boretårnet og utover rørdekket. Det startet nye branner omkring boretårnet og utover rørdekket. Det kom nye eksplosjoner. To av mannskapet sto ubeskyttet oppe på boligkvarteret. En av dem fikk brannsår i ansiktet og den andre ble kastet fem-seks meter bakover av lufttrykket. Etter dette måtte personell på dekket foreta en rask evakuering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.