Victor Klemperer

Faktaboks

Victor Klemperer
uttale:
klˈemperer
født:
9. oktober 1881, Landsberg an der Warthe (i dag Gorzów Wielkopolski, Polen)
død:
11. februar 1960, Dresden
Victor Klemperer (1952)
Omslaget på "LTI", DDR-utgaven fra 1975 (Reclam forlag, Leipzig)

Victor Klemperer var en tysk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sin dagbok, som han skrev i tidsrommet 1933–1945: Ich will Zeugnis ablegen bis zum letzten (norsk oversettelse Jeg skal vitne til siste stund, 1999). Dagboka dokumenterer hans liv som jøde i Dresden under nasjonalsosialismen.

Biografi

Victor Klemperer studerte romansk og germanistisk filologi ved universitetene i Berlin, München, Genève og Paris. Etter avlagt doktorgrad ble han ansatt som professor Universitetet i München (1914–1920), fra 1920 som professor ved Universitetet i Dresden. Fordi han var jøde, mistet han stillingen sin ved universitetet da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Klemperer ble værende i Tyskland. En periode var han i arbeidsleir.

Hans ektefelle, pianisten og oversetteren Eva Klemperer (1882–1951), som ikke var jøde, klarte å forhindre at han ble deportert. Den siste perioden av krigen levde ekteparet som såkalt ubåter, det vil si illegalt i Dresden. Etter at andre verdenskrig var over fikk Klemperer tilbake jobben sin ved universitetet i Dresden. Senere foreleste han også ved universitetene i Greifswald, Halle og ved Humboldt-universitetet i Berlin.

LTI – Lingua Tertii Imperii

Kemperer mente at det eksisterte en tett sammenheng mellom et folks væremåte og dets språk. Allerede tidlig på 1920-tallet begynte han å formulere sine tanker om denne sammenhengen, som han senere la til grunn for sin omfattende undersøkelse av det tyske språket under nasjonalsosialismen, LTI – Notizbuch eines Philologen (1947, senere under titlene Die unbewältigte Sprache, «språket som det ikke har blitt tatt noe oppgjør med», og LTI Lingua Tertii Imperii ).

Jeg skal vitne til siste stund

Fra 1933 til 1945 førte Victor Klemperer dagbok. Her noterte han sine opplevelser som forfulgt og sine refleksjoner over den politiske utviklingen og den menneskelige råskapen i det såkalte «Tredje rike». Han var klar over hvor farlig dagbokopptegnelsene kunne bli for ham om de ble funnet, men mente det var hans plikt og ansvar å dokumentere denne perioden. Manuskriptet ble gjemt og – takket være Eva Klemperer sin innsats – bevart også etter at Dresden ble bombet i februar 1945.

Først i 1995, posthumt, ble dagbøkene utgitt. Det handler seg om et unikt tidsdokument, skrevet under stor fare. Klemperer dokumenterer blant annet hverdagen for de tyske jødene under holocaust, hvordan de levde i de såkalte «jødehusene», hus hvor jøder som hadde mistet sine hjem ble stuet sammen i påvente av deportasjonene, problemene med matforsyning, tapet og sorgen da venner og bekjente ble deportert. Han skriver om tvangsarbeid, om håp og fortvilelse når rykter om krigens forløp når dem, og han dokumenterer bombenatten over Dresden 13.–14. februar 1945. I 1999 ble dagbøkene filmatisert for tysk fjernsyn under tittelen Klemperer – Ein Leben in Deutschland (regi: Kai Wessel).

Klemperer skrev også andre selvbiografiske tekster, blant annet Curriculum vitae (erindringer fra tidsrommet 1881–1918, 2 bind, utgitt posthumt i 1989 og 1996), Leben sammeln, nicht fragen wozu und warum (dagbøker 1918–1932, utgitt posthumt i 1996) og So sitze ich denn zwischen allen Stühlen (dagbøker 1945–1949, utgitt posthumt i 1999).

Litteraturvitenskapelig produksjon

Som romanist interesserte Klemperer seg særlig for Charles Montesquieu, og da i første rekke for hans litterære verk. Hans filologiske hovedverk er Geschichte der französischen Literatur von Napoleon bis zur Gegenwart (5 bind, 1925–1931, senere utgave hadde tittelen Geschichte der französischen Literatur im 19. und 20. Jahrhundert, 1956) og Geschichte der französischen Literatur des 18. Jahrhunderts (2 bind, 1954 og 1966). Han skrev også blant annet om samtidig fransk litteratur og språkhistorie.

Betydning

Selv om Victor Klemperer var en anerkjent romanist, var det som forfatter av Jeg skal vitne til siste stund og LTI han skrev seg inn i den tyske etterkrigshistorien. Hans autentiske framstilling av livet som jøde i skjul i Tyskland sammenliknes ofte med Anne Franks dagbok, og er – ikke minst på grunn av det lange tidsspennet på tolv år og sitt omfang på nesten 1500 sider – et enestående tidsdokument. Gjennom sine omfangsrike opptegnelser er Klemperer et viktig tyske tidsvitnene i det 20. århundre.

Klemperers dagbøker og LTI foreligger i flere utgaver, også historisk-kritiske edisjoner. Jeg skal vitne til siste stund ble filmatisert for fjernsyn i 1999 (Klemperer – Ein Leben in Deutschland, regi: Kai Wessel).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg