Vejrhøj er den tredje høyeste toppen på Sjælland i Danmark, etter Gyldenløveshøj og Kobanke, 121 meter over havet. Fra toppen er det storslått utsikt over Sjællands Odde i nord, Havnsø i syd og i klarvær til Samsø i vest. Området kalles Vejrhøjbuen, ble fredet i 2009, og består av mange topper: Blankebjerg, Brendeshøj, Diesebjerg, Esterhøj, Lerbjerg og Lyshøj.

Området skjuler tilsammen ni gravhauger i ulike størrelser – men den største ligger øverst på Vejrhøj. Gravhaugen er fra eldre bronsealder og er mellom 3000 og 3800 år gammel. Haugen måler 8 meter i høyden og 40 meter i diameter og er trolig en høvdinggrav. Den har aldri blitt utgravet, og er i dag fredet.

Ved foten av toppen er det reist en obelisk av takknemlige beboere i baroniet Adelersborg i 1873, som en hyllest til lensbaron Georg Frederik Otto Zytphen-Adeler (se Adeler), eier av Dragsholm Slot, og hans hustru lensbaronesse Bertha Henriette Frederikke Adeler, født Løvenskjold.

Lensbaronen nedstammet fra Norge, og var direkte etterkommer av Cort Adeler (1622–1675). Kurt Sivertsen, som han egentlig het, tok som 19-åring tjeneste i Venezia hvor han utmerket seg i krigen mot tyrkerne. Venezianerne sloss med tyrkerne om handelssteder i Middelhavet, og i en trefning ved øya Tenedos ved Dardanellene bordet italienerne et tyrkisk admiralskip. Kurt Sivertsen skal ha stått ansikt til ansikt med admiral Ibrahim Pascha, og med et enkelt hugg ble den tyrkiske admiral halshugget. Sivertsen steg i gradene og endte som venetiansk admiral. Cort Adelers gate i Oslo ble oppkalt etter ham i 1871. Republikken Venezia bevilget i takknemlighet en pensjon på 1400 dukater til ham og hans etterkommere i tre slektsledd. Etter å ha tjenestegjort 18 år i republikken, kom han tilbake til Danmark hvor han ble admiral. I 1666 ble han tatt opp i den danske adelsstand av kong Frederik 3., og slik kom Dragsholm slot i familien Adelers eie.

Etter krigen med Sverige i 1657–1660 lå Danmark ruinert, og Dragsholm Slot ble solgt fra én hånd til en annen, men i 1694 solgte den jødisk-portugisiske kjøpmannen Emanuel Teixera slottet til Frederik Christian Adeler – sønn av Cort Adeler. Takket være farsarven, en jevn inntekt fra republikken Venezia og et rikt giftermål med Henriette Margrete von Lente, datteren av den danske kansler i Slesvig, fikk han gjenoppbygget slottet. Sydfløyen er den eldste delen, og slottet ble påbegynt av biskop Absalon Assersøn allerede i 1180. Slekten Adeler satt på Dragsholm frem til 1932, da den siste baron Georg Frederik de Falsen Zytphen-Adeler døde barnløs. I dag er slottet i privat eie, og drives som hotell, konferansesenter og restaurant. Som alle gamle slott med respekt for seg selv har også dette sine spøkelser.

Lensbaron Zytphen-Adelers navn vil alltid være knyttet til tørrleggingen av Lammefjorden, en fjord som ble skapt av den samme isbreen som anla Vejrhøj. Da Danmark tapte krigen mot Preussen og Østerrike i 1864, ble det mangel på dyrkbar mark.

Zytphen-Adeler var den drivende kraft i prosjektet, han eide allerede noen øyer ute i fjorden. Fårevejle Stationsby ligger på en av disse tidligere øyene. Kongens tillatelse ble gitt, og et aksjeselskap ble opprettet i Hamburg, ettersom betydelige deler av kapitalen var tysk. Den 3. april 1873, som fortsatt regnes for Lammefjordens fødselsdag, satte man spaden i jorden. Tørrleggingen, slik den fremstår i dag, ble fullført så sent som i 1939. Det frigjorte arealet utgjør et område på størrelse med Amager, 57,5 km2. Lammefjorden er for øvrig Danmarks lavest beliggende sted, 7,50 meter under havets overflate. Lammefjorden er særlig kjent for gulrøtter, løk, poteter og purre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.