Vår Gud han er så fast en borg

Vår Gud han er så fast en borg, salme av Martin Luther fra 1529, den mest kjente og sungne av Luthers salmer. Den fikk stor utbredelse, og ble oversatt til dansk allerede i 1533. Salmen er oversatt til bokmål av M.B. Landstad og til nynorsk av Elias Blix (Norsk Salmebok 2013 nr. 108). Salmen er bygd over Salme 46 i Det gamle testamente, og den har fire strofer.

Utgangspunktet er Salme 46 i Det gamle testamente, Deus noster refugium. Luther følger ikke forelegget vers for vers, men gjengir den bibelske teksten på en fri og aktualiserende måte. Fienden er hos Luther Satan selv, Guds motstander. Mellom Gud og Satan utspiller det seg en kamp på liv og død. I denne kampen er Jesus Kristus kåret til å overvinne den onde. Mot Kristus makter Satan ingenting, for Guds ord er nok til å felle ham.

Luther stod selv i en eksistensiell kamp mot mektige motstandere under reformasjonen, og han kunne ikke vite hva kampen kunne komme til å koste ham personlig. De drastiske ordene i siste strofe kan leses på den bakgrunnen: «Og tok de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! De kan ei mere få, Guds rike vi beholder» (Landstads versjon). I Norsk salmebok (1985) ble formuleringen delvis endret til: «Og om vårt liv de tar og røver alt vi har ...».

Salmen forelå i dansk oversettelse allerede i 1533: «Vor Gud han er saa sterck en borg», i 1536 endret til den nåværende ordlyden. N.F.S. Grundtvig tilføyde en ekstra strofe, «Guds ord, det er vårt arvegods». Den er blitt en selvstendig salme i de danske og norske salmebøkene. I kirkeåret er salmen først og fremst knyttet til fastetiden og reformasjonsfesten 31. oktober.

Også melodien er laget av Martin Luther. Den åpner på en uvanlig måte med tre toner på oktaven for så å falle ned til grunntonen. Dette kan ses som et tonemaleri av en høy og solid borg. Den opprinnelige rytmen er meget livlig, med korte opptakter og synkoper. Det er uvisst om menighetene noen gang virkelig sang denne versjonen eller om den bare tjente som cantus firmus i koralmotetter. I alle fall ble melodien over tid rytmisk utjevnet, en utvikling som kulminerte på 1700-tallet.

I nyere tid har man med lite hell forsøkt å gjeninnføre den opprinnelige formen. I Norsk salmebok 2013 står den i C-dur og i jevn 4/4-takt. Formen er en avrundet barform (AABCA').  

Melodien er blitt bearbeidet av en rekke komponister, heriblant Johann Sebastian Bach og Felix Mendelssohn. Bach benytter melodien i sin kantate nr. 80 Ein feste Burg ist unser Gott, og den dukker opp siste sats av Mendelssohns femte symfoni, den såkalte reformasjonssymfonien. Max Regers første store koralfantasi for orgel er også bygd over Luthers melodi.

• Martin Luther
• Reformasjonen
• Salme
• Koral

• Holter, Hamnes, Kyrkjebø og Øystese: Nytt norsk salmeleksikon bind III, Trondheim 2013, s. 511–517.
• Kjærgaard og Paulsen: Luthers salmer på dansk: Tekst, melodi, liturgi og teologi. Eksistensen forlag 2017 s. 309–317.