Utgangspunktet er Salme 46 i Det gamle testamentet, Deus noster refugium. Luther følger ikke forelegget vers for vers, men gjengir den bibelske teksten på en fri og aktualiserende måte. Fienden er hos Luther Satan selv, Guds motstander. Mellom Gud og Satan utspiller det seg en kamp på liv og død. I denne kampen er Jesus Kristus kåret til å overvinne den onde. Mot Kristus makter Satan ingenting, for Guds ord er nok til å felle ham.
Luther stod selv i en eksistensiell kamp mot mektige motstandere under reformasjonen, og han kunne ikke vite hva kampen kunne komme til å koste ham personlig. De drastiske ordene i siste strofe kan leses på den bakgrunnen: «Og tok de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv, la fare hen, la gå! De kan ei mere få, Guds rike vi beholder» (Landstads versjon). I Norsk salmebok fra 1985 ble formuleringen delvis endret til «Og om vårt liv de tar og røver alt vi har ...».
Salmen forelå i dansk oversettelse allerede i 1533: «Vor Gud han er saa sterck en borg», i 1536 endret til den nåværende ordlyden. Nikolai Frederik Severin Grundtvig tilføyde en ekstra strofe, «Guds ord, det er vårt arvegods», som har blitt en selvstendig salme i de danske og norske salmebøkene. I kirkeåret er salmen først og fremst knyttet til fastetiden og reformasjonsfesten 31. oktober.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.