Faktaboks

Uhuru Kenyatta
Født
26. oktober 1961, Nairobi, Britisk Øst-Afrika (nå Kenya)
Uhuru Kenyatta
Uhuru Kenyatta i 2016.
Uhuru Kenyatta
Av /NTB.

Uhuru Kenyatta er en kenyansk politiker, som var Kenyas president fra 2013 til 2022. Han satt som president i to perioder, og da hans andre tjenesteperiode utløp i 2022, kunne han i henhold til grunnloven ikke gjenvelges for en tredje periode. I 2022 ble han avløst som president av sin tidligere visepresident William Ruto.

Bakgrunn og utdanning

Kenyatta ble født i 1961 som sønn av 'landsfaderen' Jomo Kenyatta, landets første president etter uavhengigheten. Uhuru Kenyatta tilhører kikuyu-folket som er den største etniske gruppen i Kenya. Hans fornavn Uhuru betyr 'frihet' på kiswahili. Han giftet seg i 1991 med Margaret Gakuo som han har tre barn sammen med.

Kenyatta studerte økonomi og statsvitenskap ved Amherst College i USA. Han er meget velstående og har store jordeiendommer i Kenya, og påstått rikdom i utenlandske fond og skatteparadis uten at det er tilstrekkelig bevist.

Politisk karriere

Parlamentsmedlem fra 2001

Kenyatta ble nominert medlem av parlamentet i 2001 og ble Minister for Local Government i regjeringen til Daniel arap Moi. Han var valgt medlem av parlamentet mellom 2002 og 2013 fra valgkretsen Gatundu South. Han stilte som presidentkandidat for partiet Kenya African National Union (KANU) i 2002, men tapte med 31 prosent av stemmene mot Mwai Kibaki, og ble da leder for opposisjonen i parlamentet.

Finansminister fra 2009

Kenyatta støttet Kibaki i presidentvalget i 2007 og forble Minister for Local Government i Kibakis regjering til han ble utnevnt som finansminister i 2009 og visestatsminister i en ny koalisjonsregjering. Som finansminister innførte han flere reformer som for eksempel Integrated Financial Management Information System (IFMIS) og et fond for å integrere den uformelle sektoren i økonomien forøvrig.

I 2005 ledet Kenyatta partiet KANU i en kampanje mot et nytt grunnlovsforslag. I opptakten til det allmenne valget i 2007 tok han KANU inn i en koalisjon kalt Party of National Unity (PNU) med Kibaki som presidentkandidat mot Raila Odinga. PNU vant det kontroversielle presidentvalget som førte til omfattende uroligheter og vold. Etter mekling ble Kibaki president og Odinga statsminister mens Kenyatta ble finansminister. I kjølvannet av krisen tok Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ut tiltale mot Kenyatta som en av mennene bak voldshandlingene, sammen med Willam Ruto som ledet det rivaliserende partiet. Tiltalen ble i 2015 frafalt på grunn av utilstrekkelige bevis.

President fra 2013

I 2013 ble Kenyatta valgt som Kenyas fjerde president som kandidat for Jubilee Alliance med William Ruto som visepresident. De fikk litt over 50 prosent av stemmene mot rivalen Raila Odinga og hans visepresidentkandidat som fikk 42 prosent av stemmene. Odinga bestred resultatet, men Høyesterett avgjorde enstemmig at valget av Kenyatta var gyldig. Han ble gjenvalgt for en ny periode i 2017 med 54 prosent av stemmene. Også dette valget ble gjenstand for rettslig prøving som førte til annullering og nyvalg. I det nye valget fikk Kenyatta 98 prosent av stemmene, men med en lav valgdeltakelse på kun 39 prosent. Et år senere inngikk Kenyatta forlik med Odinga på grunnlag av hans Building Bridges Initiatives (BBI) som endret det politiske landskapet.

I sin tiltredelsestale lovet Kenyatta en rekke tiltak som skulle bedre folks levekår. Først lot han utarbeide en langsiktig økonomisk strategi med tittelen Vision 2030. Han lovet å forbedre undervisningssystemet, og den 1. juni 2013 ble gratis barselpleie innført. Disse tiltakene ble vel mottatt, men Kenyatta ble også kritisert, blant annet for mangel på beredskap og hjelpetiltak under tørkekatastrofen i 2021. Han fikk også kritikk da en slumbefolkning i Nairobi ble husløse i forbindelse med at en veistrekning skulle utvides. Ellers var høye levekostnader og en økende gjeldsbyrde vedvarende trekk gjennom Kenyattas presidentperioder. Likeledes florerte korrupsjonen blant ansatte i statsadministrasjonen, til tross for at Kenyatta i juni 2018 sa han skulle sette inn krafttiltak for å redusere korrupsjonen.

I utenrikspolitikken kastet anklagen mot Kenyatta fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om forbrytelser mot menneskeheten lange skygger over forholdet til viktige utenlandske aktører og bistandsgivere. Forholdet ble etter hvert normalisert. Relasjonene med andre afrikanske stater var gode i kraft av Kenyattas bestrebelser på å fremme inter-afrikansk handel og å styrke afrikanske staters økonomiske uavhengighet. Uhuru Kenyatta ledet forhandlingene frem til fredsavtaler i Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Forholdet til statslederne i nabolandene Uganda (Yoweri Museveni) og Rwanda (Paul Kagame) var meget godt. Det samme gjaldt forholdet til Zambia og Sør-Afrika.

Meningsmålingene vedrørende Kenyattas styre varierte over tid. I de første årene var oppslutningen laber, men etter at ICC-tiltalen ble frafalt, steg hans popularitet. På grunn av anklager om korrupsjon mot flere av hans ministre, sank oppslutningen i 2015 igjen til det laveste nivået på 33 prosent, men steg igjen til 74 prosent etter løfter om fornyet innsats mot korrupsjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg