Kenyas politiske system

Artikkelstart

Kenya er en republikk i Øst-Afrika. Landet har vært selvstendig stat siden 1964 og blir styrt etter en grunnlov som sist ble revidert i 2010.

Forfatning og politisk system

Etter grunnloven er Kenya en enhetsstat, hvor flere partier konkurrerer om den politiske makten. Styresettet følger maktfordelingsprinsippet mellom tre styringsgrener: lovgivende, utøvende, og dømmende. Den utøvende makten er lagt til presidentembetet hvis innehaver velges i allmenne valg for fem år. Presidenten er både statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Visepresidenten er kandidat sammen med presidenten som utnevner de øvrige regjeringsmedlemmene. Presidenten må være minst 35 år. For å bli valgt til president må en kandidat få minst 50 prosent pluss én stemme av de gyldig avgitte stemmene, samt oppnå minst 25 prosent av stemmene i minst 24 av landets 47 fylker. Hvis ingen av kandidatene oppfyller disse to kriteriene, avholdes nyvalg mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første omgang. Det er allmenn stemmerett for alle over 18 år.

Lovgivende makt er formelt lagt til nasjonalforsamlingen (parlamentet eller Bunge på det nasjonale språket kiswahili) som har 350 medlemmer. Den har to kamre: et overhus (senatet) og et underhus (nasjonalforsamlingen). Av de 350 medlemmene av nasjonalforsamlingen er 290 valgt direkte fra valgkretser med kun én representant, 47 seter er forbeholdt kvinner som velges fra hvert av fylkene som fungerer som valgkretser med kun én representant, mens 12 er nominert av de politiske partiene etter deres andel av de valgte representantene fra de ordinære valgkretsene. Én er medlem i kraft av sitt embete (ex officio), det vil si nasjonalforsamlingens president som dog ikke har stemmerett. Representantene velges for fem år etter en valgordning der kandidaten som får flest stemmer (pluralitet) – ikke nødvendigvis flertall (det vil si 50 prosent + 1) – vinner setet. Nasjonalforsamlingen kan imidlertid oppløses når som helst av presidenten. Nasjonalforsamlingen kan oppløse seg selv ved å vedta mistillitsvotum mot presidenten; da skal det holdes nyvalg på både president og parlamentsmedlemmer innen 90 dager.

Senatet har 68 medlemmer, hvorav 47 er valgt fra hvert av fylkene som fungerer som valgkretser. De øvrige 21 medlemmene er oppnevnt: 16 kvinner nominert av de politiske partienes i proporsjon til deres valgte representanter; to representanter (én av hvert kjønn) for personer med funksjonshemming; to ungdomsrepresentanter (én av hvert kjønn). Dessuten er den valgte presidenten for senatet formelt medlem.

Administrativt er Kenya inndelt i 47 fylker (innbefattet de to største byene Nairobi og Mombasa) som alle har et antall valgkretser. Hvert fylke har en folkevalgt forsamling hvis medlemmer er valgt direkte i valgkretser med kun én representant.

Rettsvesen

Kenyas rettsvesen tolker og anvender lovene som den lovgivende forsamlingen har vedtatt. Kenyansk rett er basert på engelsk common law, afrikansk sedvanerett, lover gitt av det britiske parlamentet under kolonitiden og av det kenyanske parlamentet siden uavhengigheten.

Rettsvesenet består av fem overordnede instanser:

  • Høyesterett (Supreme Court)
  • Appellretten (Court of Appeal)
  • Overretten (High Court) som fungerer som førsteinstans og appellinstans i sivile og strafferettslige saker
  • Arbeidsretten (Industrial Court) som håndterer tvister i arbeidslivet
  • Miljø- og Landretten (Environment and Land Court) som behandler saker knyttet til miljøødeleggelser og jordeiendom

Høyesterett er landets øverste rettsinstans og alle andre instanser er bundet av dets avgjørelser. Høyesterett er også den endelige tolker av grunnloven. Appellretten behandler appeller fra Overretten. En uavhengig kommisjon for rettsvesenet er etablert for ta seg av utnevnelse av dommere. Den forbereder en liste av kvalifiserte kandidater som presidenten kan velge fra. Høyesterettsjustitiarius leder Høyesterett og rettsvesenet som helhet. Han eller hun utnevnes av presidenten etter anbefaling fra kommisjonen for tjeneste i rettsvesenet og med godkjenning av nasjonalforsamlingen.

De underordnede rettsinstansene er:

  • Magistratretten (Magistrate Court) med enten nasjonal jurisdiksjon eller lokal jurisdiksjon som dømmer i mindre saker
  • Krigsretten (Court Martial) som typisk behandler saker som angår medlemmer av de væpnede styrkene
  • Kadhi-retten (Kadhi Court).

Sistnevnte dømmer i saker i henhold til islamsk lov (sharia). De fleste sakene er sivile og gjelder typisk skilsmisse, arv, og så videre. Rettsavgjørelser i en Kadhi-rett kan appelleres til Overretten. I tråd med Grunnloven av 2010 som vektlegger desentralisering, forelegges nå flere saker de underordnede rettsinstansene. Et flertall av sakene verserer og avgjøres således av magistratretten.

Rettspleien i Kenya står overfor utfordringer. Lang vei til rettslokaler i en stort land, lange ventetider, mangel på rettshjelp og høye juridiske kostnader gjør det vanskelig for vanlige folk å bruke rettsvesenet til å fremme sin sak. Det har også hopet seg opp mange saker som det drar ut på tid å ferdigbehandle. Blant annet av slike grunner søker folk uformell hjelp utenfor det formelle rettsvesenet hos høvdinger og eldre i lokalsamfunnet som avgjør tvister. Det rapporters også om utilbørlig innblanding i rettsprosessene fra utøvende makt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg