Rektor J. Qvigstads Gullmedalje

I 1926 ble lovene for Tromsø Museum endret og det ble mulig å utnevne æresmedlemmer. Rektor Just Qvigstad ble i 1926 utnevnt til det første æresmedlemmet ved Tromsø Museum for sin lange og betydelige innsats for museet og for sine fremragende arbeider innen «den lappiske forskning». Han ble valgt inn i styret allerede i 1884, var i 1922 nestformann og var med i styret frem til 1934. Han overtok fra 1884 som bestyrer for den samiske samlingen, et ulønnet verv han utførte fram til 1931. Han nedla et banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor «den lappiske forskning».

Ved hans 75-årsdag i 1928, og 100-årsdag i 1953, utga museet et festskrift til ham. Da han fylte 90 år i 1943 innstiftet styret ved museet en æresbevisning kalt «Rektor J. Qvigstads Gullmedalje.» Den «skal hvert femte år tildeles innen- og utenlandske forskere for fremragende ytelser innen den lappiske forskning» som det het i styresaken i 1943. En mer oppdatert og moderne måte å formulere grunnlaget på finnes i Årsberetningen for 1967: «Medaljen blir utdelt for særlig høy fortjeneste innen forskningen av samisk etnografi og samisk lingvistikk.»

• Professor, dr. Konrad Nielsen ved Universitetet i Oslo (1947), mest kjent for sin grammatikk og store ordbok i samisk språk.
• Dr. Toivo Immanuel Itkonen, forstander ved Nationalmuseet i Helsinki (1952), språkmann, ordboksforfatter og etnograf.
• Professor, dr. Björn Collinder fra Uppsala (1967), språkforsker/lingvist.
• Dr. Ernst Manker fra Stockholm (1967), samisk etnograf i.
• Professor, dr. Israel Ruong ved Universitet i Uppsala (1972), språkforsker og etnograf.
• Professor, dr. philos. Gutorm Gjessing ved Universitetet i Oslo (1972), arkeolog og etnograf.
• Professor, dr. Asbjørn Nesheim ved Universitetet i Oslo (1979), språkforsker og etnolog.
• Professor, dr. philos. Knut Bergsland ved Universitetet i Oslo, språkforsker og lærebokforfatter var den siste mottakeren.

• samisk
• Just Qvigstad i Norsk biografisk leksikon
• Tromsø Museum