Espen Skjønberg er en norsk skuespiller med en lang og mangesidig karriere, både på teater og film.

Han debuterte i 1945, og var ansatt ved Nationaltheatret i 1946–1949 og 1968–1995, Det Nye Teater i 1949–1959, Oslo Nye Teater i 1959–1966 og Det Norske Teatret i 1966–1968.

Skjønbergs Ibsen-repertoar er mangesidig og inkluderer Osvald i Gengangere (Det Nye Teater 1954), Gregers Werle, Hjalmar Ekdal og Grosserer Werle i Vildanden (førstnevnte på Rogaland Teater i 1946 og Fjernsynsteatret i 1970, andre nevnte på Det Norske Teatret og Radioteatret i 1968, og sistnevnte på Nationaltheatret i 1991), tittelrollen i  Peer Gynt (Sommerteatret i Frognerparken i 1957 og Trøndelag Teater i 1973), Tesman og Brack i Hedda Gabler (Rogaland Teater i 1963 og Oslo Nye Teater i 1966), Helmer i Et Dukkehjem (Bærum Studiescene i 1944, Nationaltheatret i 1971) og Brendel i Rosmersholm (Nationaltheatret i 1986).

Med sin menneskekunnskap og sterkt ekspressive form har han også gjort særlig lykke med psykologiske skikkelser som Josef K. i Franz Kafkas Prosessen (Det Norske Teatret), Phil i Måne for livets stebarn av Eugene O'Neill (Oslo Nye Teater 1976), James Tyrone i samme dramatikers Lang dags ferd mot natt (Nationaltheatret 1989), kapteinen i Dødsdansen av August Strindberg (Nationaltheatret 1970), samt George i Hvem er redd for Virginia Woolf? av Edward Albee (Nationaltheatret 1974).

Andre sider av sitt talent har han vist blant annet som den joviale Karlsen i Lever du'a, Karlsen? av Tor Edvin Dahl, som var åpningsforestillingen ved Teatret på Torshov i 1977, og som Higgins i My Fair Lady på Rogaland Teater i 1960.

I 1980- og 1990-årene vakte han oppsikt som Mefisto i Goethes Faust på Det Norske Teatret (1985), samt i Ibsen- og Shakespeare-roller ved britiske og amerikanske scener. Blant annet spilte han Arnold Rubek i Når vi døde våkner på Almeida Theatre i London i 1990, og på Manchesters Royal Exchange Theatre spilte han Ulrik Brendel i Rosmersholm (1981), Gamle Ekdal i Vildanden (1983), Dovregubben og Knappestøperen i Peer Gynt (1999).

Fra 2000 har han turnert med Lars Saabye Christensens monolog Grand Old Man. I 2005/2006 hadde han sammen med Toralv Maurstad stor suksess med Samuel Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret. De to mottok i fellesskap Heddaprisens ærespris i 2005. I 2015, som 91-åring, fikk Skjønberg Heddaprisen i klassen for beste mannlige medspiller for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tsjekhovs Tre søstre på Nationaltheatret.

Espen Skjønberg ble tildelt Kritikerprisen i 1952 for sin poetisk renlinjede Hamlet for Det Nye Teater.

Espen Skjønberg har spilt i over 40 filmer, blant annet i Vi vil skilles (1952), Vårnatt (1976), Arven (1979), Lars i porten (1984), En håndfull tid (1989), Secondløitnanten (1993, Amanda-prisen), Drømspel (1994) og O'Horten (2007). Han mottok Æres-Amanda i 2004.

Skjønberg har medvirket i en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger, og har hatt bærende roller i TV-seriene Medmenneske (1980), Vestavind (1994–1995), Syv Søstre (1996–2000) og Berlinerpoplene (2007–2008; Gullruten).

Han er sønn av skuespiller Henny Skjønberg og var gift med skuespiller Mona Hofland fra 1959 til hennes død i 2010.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.