Espen Henrik Skjønberg
Espen Skjønberg og Rut Tellefsen i August Strindbergs Faderen. Fjernsynsteatret, 1969.
Espen Skjønberg er en norsk skuespiller som har vært aktiv i rundt 80 år, med en rekke roller i teater, film og TV. Han er også en av de få norske skuespillerne på 1900-tallet som oppnådde et navn utenfor Norden. Hans kone Mona Hofland var også skuespiller, og de spilte mot hverandre mange ganger.
Skjønberg var ansatt ved Nationaltheatret i 1946–1949, Det Nye Teater i 1949–1959, Oslo Nye Teater i 1959–1966, Det Norske Teatret i 1966–1968 og Nationaltheatret i 1968–1995. Her spilte han i stykker av blant andre Henrik Ibsen og William Shakespeare. Dette gjorde han også som gjest ved britiske og amerikanske scener.
Noen av Ibsen-rollene hans er:
Med sin menneskekunnskap og sterkt ekspressive form har han også gjort særlig lykke med psykologiske skikkelser som:
Andre sider av sitt talent har han vist blant annet som den joviale Karlsen i Lever du'a, Karlsen? av Tor Edvin Dahl. Dette var åpningsforestillingen ved Teatret på Torshov i 1977, der Skjønberg og ektefellen Mona Hofland var blant grunnleggerne. Ekteparet spilte også mot hverandre i My Fair Lady på Rogaland Teater i 1960.
I 1980- og 1990-årene vakte han oppsikt som Mefisto i Goethes Faust på Det Norske Teatret (1985) samt i Ibsen- og Shakespeare-roller ved britiske og amerikanske scener. Blant annet spilte han Arnold Rubek i Når vi døde vågner på Almeida Theatre i London i 1990. På Manchesters Royal Exchange Theatre spilte han Ulrik Brendel i Rosmersholm (1981), Gamle Ekdal i Vildanden (1983), Dovregubben og Knappestøperen i Peer Gynt (1999).
Fra 2000 turnerte han med Lars Saabye Christensens monolog Grand Old Man. I 2005–2007 hadde han sammen med Toralv Maurstad stor suksess med Samuel Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret. De to mottok i fellesskap Heddaprisens ærespris i 2005.
I 2015 ble Skjønberg tildelt Heddaprisen i klassen for beste mannlige medspiller for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov på Nationaltheatret.
Allerede i 1932 hadde Espen Skjønberg en liten rolle i En glad gutt, etter Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling. Han og Toralv Maurstad sloss som fantegutter i Fant (1937), der også moren Henny Skjønberg var med. Totalt spilte Espen Skjønberg i over 40 filmer, blant annet:
Skjønberg medvirket i en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger. Han hadde sentrale roller i flere TV-serier:
Som teaterskuespiller mottok Skjønberg Heddaprisen to ganger. Han spilte i over 40 filmer og fikk Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle i Hans Petter Molands Secondløitnanten (1993) og Amandaprisens ærespris i 2004.
I 1952 fikk han Kritikerprisen for sin poetisk renlinjede Hamlet på Det Nye Teater.
Som TV-skuespiller mottok han Gullruten for beste mannlige hovedrolle i Berlinerpoplene (2007–2009), etter bøkene til Anne B. Ragde.
Espen Skjønberg er sønn av skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg og bror av Pål Skjønberg. Han var ung enkemann da han giftet seg med Mona Hofland i 1959; de var gift til hennes død i 2010.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.