Espen Skjønberg er en norsk skuespiller. Han er sønn av skuespiller Henny Skjønberg og var gift med skuespiller Mona Hofland fra 1959 til hennes død i 2010.

Espen Skjønberg debuterte i 1945, og var ansatt ved Nationaltheatret 1946–49 og 1968–95, Det Nye Teater 1949–59, Oslo Nye Teater 1959–66 og Det Norske Teatret 1966–68.

Skjønbergs Ibsen-repertoar er mangesidig og inkluderer Osvald i Gengangere (Det Nye Teater 1954), Gregers Werle, Hjalmar Ekdal og Grosserer Werle i Vildanden (førstnevnte på Rogaland Teater 1946 og Fjernsynsteatret 1970, andre nevnte på Det Norske Teatret og Radioteatret 1968 og sistnevnte på Nationaltheatret 1991), tittelrollen i  Peer Gynt (Sommerteatret i Frognerparken 1957 og Trøndelag Teater 1973), Tesman og Brack i Hedda Gabler (Rogaland Teater 1963 og Oslo Nye Teater 1966), Helmer i Et Dukkehjem (Bærum Studiescene i 1944, Nationaltheatret 1971) og Brendel i Rosmersholm (Nationaltheatret 1986).

Med sin menneskekunnskap og sterkt ekspressive form har han også gjort særlig lykke med psykologiske skikkelser som Josef i Kafkas Prosessen (Det Norske Teatret), Phil i Måne for livets stebarn av O'Neill (Oslo Nye Teater 1976), James Tyrone i samme dramatikers Lang dags ferd mot natt (Nationaltheatret 1989), kapteinen i Dødsdansen av Strindberg (Nationaltheatret 1970), samt George i Hvem er redd for Virginia Woolf? av Albee (Nationaltheatret 1974).

Andre sider av sitt talent har han vist bl.a. som den joviale Karlsen i Lever du'a, Karlsen? av Tor Edvin Dahl, som var åpningsforestillingen ved Teatret på Torshov i 1977, og som Higgins i My Fair Lady på Rogaland Teater i 1960.

I 1980- og 1990-årene vakte han oppsikt som Mefisto i Goethes Faust på Det Norske Teatret (1985), samt i Ibsen- og Shakespeare-roller ved britiske og amerikanske scener. Blant annet spilte han Arnold Rubek i Når vi døde våkner på Almeida Theatre i London i 1990, og på Manchesters Royal Exchange Theate spilte han Ulrik Brendel i Rosmersholm (1981), Gamle Ekdal i Vildanden (1983), Dovregubben og Knappestøperen i Peer Gynt (1999).

Fra 2000 har han turnert med Lars Saabye Christensens monolog Grand Old Man. I 2005/2006 hadde han sammen med Toralv Maurstad stor suksess med Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret. De to mottok i fellesskap Heddaprisens ærespris i 2005. I 2015, som 91-åring, fikk Skjønberg Heddaprisen i klassen for beste mannlige medspiller for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tre søstre, Nationaltheatret.

Espen Skjønberg ble tildelt Kritikerprisen i 1952 for sin poetisk renlinjede Hamlet for Det Nye Teater.

Espen Skjønberg har spilt i over 40 filmer, bl.a. i Vi vil skilles (1952), Vårnatt (1976), Arven (1979), Lars i porten (1984), En håndfull tid (1989), Secondløitnanten (1993, Amanda-prisen), Drømspel (1994) og O'Horten (2007). Æres-Amanda 2004.

Skjønberg medvirket i en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger, og har hatt bærende roller i TV-seriene Medmenneske (1980), Vestavind (1994–95), Syv Søstre (1996–2000) og Berlinerpoplene (2007–08; Gullruten).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.