Thomas Alva Edison

Edisons offisielle skolegang innskrenket seg til tre måneder. Han ble tatt ut av skolen allerede syv år gammel. Det sies at læreren mistet tålmodigheten med den angivelig hyperaktive og masete Edison, som hele tiden stilte spørsmål. Etter avslutningen av den formelle skolegangen fikk han hjemmeundervisning av sin mor. I ung alder fikk han en hørselsskade, som han bar med seg resten av livet.

I tolvårsalderen begynte han å selge aviser på Grand Trunk-jernbanen, og han utgav selv en avis fra et lite trykkeri som han innrettet i en jernbanevogn. Siden arbeidet han som telegrafist i flere byer, og noen av hans første oppfinnelser var relatert til telegrafen.

I 1869 kom Edison til New York. Samme år hadde han ferdig et system for duplekstelegrafi og i 1874 ett for kvadruplekstelegrafi. I 1873 tjente han gode penger på en forbedret børstelegraf, og for disse bygde han et laboratorium og verksted i Newark, New Jersey. Etter noen få år, i 1876, flyttet han denne virksomheten til sitt nye industrielle forskningslaboratorium i Menlo Park, New Jersey.

I 1877, omtrent samtidig med Emile Berliner, laget han den første brukbare kullmikrofonen. Den kompletterte Alexander Graham Bells telefon, og Edison solgte den til Bell Telephone Company. Samme år utviklet han fonografen, grammofonens forløper, som han senere stadig forbedret. I Edisons første fonograf ble lyden opptegnet på tinnfolie som var lagt om en sylindrisk valse. Fra denne tiden stammer også hans mimeograf (et kopieringsapparat), et system for telegrafering med jernbanetog i fart, og ett for elektrisk sporvognsdrift.

En av Edisons mest kjente oppfinnelser er den elektriske kulltrådlampen (glødelampen), som han fullførte i 1879. Denne lampen betydde i virkeligheten løsningen på spørsmålet om elektrisk lys.

Glødelampen er et godt eksempel på hvordan Edison ikke bare utviklet nye produkter, men engasjerte seg i å bygge infrastruktur som gjorde produktene nyttige ute i samfunnet. Edison solgte derfor ikke bare glødelamper, han arbeidet også med kraftproduksjon og distribusjon. I 1882 anla han i New York City den første elektriske kraftstasjonen for 2000 lamper, et arbeid som krevde en rekke oppfinnelser og nykonstruksjoner, blant annet sikringer, lampeholdere og koblingsbokser.

Edison skulle imidlertid etter hvert tape sin ledende stilling i utviklingen av elektroteknikken etter hvert som likestrømmen, som han altfor lenge holdt på, måtte vike for vekselstrømmen. Den ble innført av George Westinghouse og hans medarbeidere med grunnlag i teknologisk utvikling gjort av blant annet Nikola Tesla, som tidligere hadde jobbet for Edison. Dette var i elektrisitetens barndom, og bak spørsmålet om strømnettet burde bygges ut for likestrøm eller vekselstrøm lå mulighetene for stor økonomisk gevinst for eierne av de rette patentene. Edison engasjerte seg i en ganske skitten publisitetskampanje mot vekselstrøm. Et argument han tok i bruk var at vekselstrøm var farlig, noe han demonstrerte ved å ta livet av dyr ved å sende store mengder strøm gjennom dem. Men kampen mellom vekselstrøm og likestrøm var en kamp Edison tapte.

I 1887 flyttet Edison sine laboratorier og verksteder til West Orange, New Jersey. Samtidig bygget han opp store produksjonsfabrikker med flere tusen ansatte for sine produkter i New York-regionen, slik at Edison ikke bare var en forskningsleder, men også en industrileder. Anlegget i West Orange var ti ganger større enn i Menlo Park, men Edison maktet likevel ikke å holde samme driv i nyskapningen som under tiden Menlo Park.

Det var likevel mye godt utviklingsarbeidet som ble gjort i West Orange. Blant annet arbeidet Edison og hans mannskap med å videreutvikle apparater for å vise levende bilder. De tok i bruk en filmremse av cellulosenitrat, noe som gjorde de mulig med filmopptak i moderne forstand. En av hans assistenter, William Dickson utviklet et praktisk anvendelig filmkamera. Som innspillingssted be verdens første filmstudio, Black Maria, ble bygget i West Orange.

I stedet for å satse på en løsning der flere kunne se film sammen, utviklet Edison mellom 1887 og 1891 et titteskap med myntinnkast. Kinetoscope, som denne løsningen ble markedsført som, ble på 1890-tallet populære både i USA og Europa. Det var andre utviklere som tok ideen videre ved å vise levende bilder på et lerret, synlig for større forsamlinger, men Edison fortsatte å arbeide med film, og var i en periode en en nøkkelperson innen fremveksten av kino- og filmbransjen.

En annen nyvinning fra West Orange var et nytt elektrisk batteri (akkumulator). Han utviklet flere løsninger for dette. Blant annet konstruerte han 1901 en nikkel–jern-akkumulator. Det brakte ham imidlertid ut i en patentstrid med den svenske ingeniøren Waldemar Jungner, som hadde tatt patent på en lignende innretning to år tidligere.

Under første verdenskrig ble gummi en stor mangelvare, og Edison fattet interesse for utvikling av alternativer til naturgummi. Syntetisk gummi var et alternativ, men han arbeidet også med å utvikle gummi fra en bestemt type gullris (goldenrod), som er en vanlig plante på det amerikanske kontinentet.

I de senere årene av sitt liv viet Edison mindre av sin egen tid til selve utviklingsarbeidet og mer til selve forretningsdriften og administrasjon av forskningslaboratoriet i West Orange. Han var aktivt med i driften av sitt selskap Thomas Edison Inc. helt frem til sin død.

• fonograf
• Film – filmens forløpere

• NRK: Det som muligens er verdens eldste Edison-opptak ble funnet i Norge

• Dodgeson, Mark, Innovation: A Very Short Introducion, Oxford University Press, 2001.
• Stross, Randall E. The Wizard of Menly Park: How Thomas Alva Edison Invented the Modern World, Crown Publishers, 2007