gullris

Vanlig gullris, også kjent som skoggullris, Solidago virgaurea ssp. virgaurea blir 5–100 cm høy og har gule kurver som danner en klase i toppen av stengelen. Den er en av de vanligste ville planter i Norge.
Vanlig Gullris
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Gullris er en slekt i kurvplantefamilien.

Faktaboks

Også kjent som
Solidago

Dette er flerårige urter med skruestilte, sagtannede blad og mange små, gule kurver. Det finnes cirka 120 arter, hvorav alle vokser i Amerika unntatt én, vanlig gullris, som vokser i Europa.

Vanlig gullris, også kjent som skoggullris (latinsk navn: Solidago virgaurea ssp. virgaurea) blir 5–100 centimeter høy og har gule kurver som danner en klase i toppen av stengelen. Den er en av de vanligste ville planter i Norge og vokser på beitemark, i åpen skog. På fjellet finnes underarten fjellgullris (latinsk navn: Solidago virgaurea ssp. lapponica). I folkemedisinen er gullris brukt som urindrivende middel, mot nyrelidelser og gikt.

Kanadagullris (latinsk navn: Solidago canadensis) har mindre, men tallrikere kurver som sitter på oversiden av utstående grener og blir 50–150 centimeter høy. Den er en opprinnelig hagestaude som forvilles og sprer seg aggressivt.

Kjempegullris (latinsk navn: Solidago gigantea) kan bli over 2 meter høy. Den brukes også som hageplante og opptrer forvillet. I utseende er denne mer lik kanadagullris enn vanlig gullris. Den kan skilles fra kanadagullris blant annet ved at den er større.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg