The Second Coming

Diktet har to strofer på 8 og 14 linjer. Den første strofen viser i løsrevne bilder en verden i moralsk forfall og oppløsning: «things fall apart, the centre cannot hold». Dette kaoset blir i andre strofe avløst av dikterens visjon, som presenteres som en forklaringsgrunn for kaoset i den første strofen. Diktets tittel spiller på Jesu gjenkomst, men i visjonen er det sfinksen, fra den arabiske verden, som reiser seg etter to tusen års søvn: «slouching towards Bethlehem to be born».

I tidlige og upubliserte versjoner av diktet henviste Yeats eksplisitt til første verdenskrig, og trakk tydelige paralleller mellom den franske revolusjonen og den russiske revolusjonen. I disse utkastene er det også henvisninger til den irske uavhengighetskampen mot Storbritannia i etterkant av påskeopprøret i 1916. Den publiserte utgaven av diktet har ingen av disse historiske holdepunktene, noe som har gjort at budskapet til diktet lettere kan universaliseres og at verselinjer brukes i forskjellige sammenhenger.

Diktet er ofte sitert av andre forfattere og innen populærkulturen, som for eksempel i tittelen til Chinua Achebes roman Things Fall Apart, Joan Didions essaysamling Slouching Towards Bethlehem, i tegneserien Knøttene og en lengre sekvens i Oliver Stones film Nixon (1995). Det har vært hyppig sitert i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001 og andre urovekkende historiske hendelser, men det er også brukt med en positiv vri: «Looks like the centre can hold after all».

Yeats selv siterer diktet i sitt grenseoverskridende verk A Vision, og han fortolker det da som en foregripelse av en ny og mer autoritær verdensorden som skal etterfølge to tusenår dominert av kristendommen. I et brev til Ethel Mannin, skrevet i April 1936, tolket Yeats selv diktet som en profetisk frempek mot nazismens fremmarsj.

Diktet har gjennom hundre år blitt mye omtalt og analysert. Når det gjelder oppbygning har kritikerne pekt på at diktet tar utgangspunkt i, men forvrenger, sonettens tradisjonelle struktur.

Noen har sett forbindelseslinjer mellom visjon av sfinksen i diktets andre strofe og Yeats’ langvarige omgang med esoterisk spiritisme. En del lesere har ment å påvise en ambivalens hos Yeats, som innebærer at han både tiltrekkes og frastøtes den apokalyptiske skapningen som trer fram mot slutten av diktet.

Andre har studert forholdet mellom diktet og litteraturhistorien og ment å finne tekstlige ekko fra romantiske diktere som Percy Bysshe Shelley og William Blake, men også den symbolistiske kunstneren Gustave Moreau.

Diktet oppleves som stadig relevant for nye lesere. I The Anatomy of Influence (2011) hevder den innflytelsesrike litteraturviteren Harold Bloom at diktet er uten sidestykke i det 20. århundrets vestlige poesi når det gjelder retorisk kraft.

Diktet ble først publisert i tidsskriftet The Dial i 1920, men ble senere utgitt i Yeats’ diktsamling Michael Robartes and the Dancer (1921).

• Yeats, William Butler: Michael Robartes and the Dancer: Manuscript Materials, redigert av Thomas Parkinson og Anne Brannen. Ithaca: Cornell University Press, 1994. ISBN: 978-0801429347.
• Yeats, William Butler: The Letters, redigert av Allan Wade. London: Rupert Hart-Davis, 1954. ISBN: 9780333217528.
• Bloom, Harold: The Anatomy of Influence: Literature as a Way of Life. New Haven: Yale University Press, 2011. ISBN: 78-0300181449.
• Stallworthy, Jon: Between the Lines: W. B. Yeats’s Poetry in the Making. Oxford: Clarendon Press, 1963. ISBN: 978-0198116011.
• Keane, Patrick J.: Yeats’s Interactions with Tradition. Columbia: University of Missouri Press, 1987. ISBN: 978-0826206459.
• Bloom, Harold: Yeats. New York: Oxford University Press, 1970. ISBN: 9780195016031.
• Vendler, Helen: “Our Secret Discipline»: Yeats and Lyric Form. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2007. ISBN: 978-0674026957.
• O’Neill, Michael: The Poems of W. B. Yeats: A Sourcebook. London: Routledge, 2004. ISBN: 0-415-23476-X