Harold Bloom, amerikansk litteraturviter, doktorgrad i litteratur ved Yale-universitetet 1955, professor samme år. Bloom ble først kjent for sine bøker om romantikkens lyrikk, bl.a. Shelley's Mythmaking (1959), The Visionary Company: A Reading of English Romantic Poetry (1961) og The Ringers in the Tower: Studies in Romantic Tradition (1971), hvor han hevder at romantikken er den mest betydningsfulle epoken i britisk litteratur etter renessansen, og påviser denne epokens innflytelse på moderne lyrikere. Bloom har siden stått i opposisjon til teoriene om dekonstruksjon (f. eks. Paul De Man), og har hevdet at kunstnerens evne til billedskaping i utgangspunktet er autonomt i forhold til språket og dets strukturer. Bloom har erklært seg selv som gnostiker; kunsten er for ham en kamp om originalitet og udødelighet. I The Western Canon: The Books and School of the Ages (1994; no. utg. Vestens litterære kanon, 1996), en bok preget av dette ståstedet, fremhever han Shakespeares estetiske intensitet som forbilde for vestens litteratur. Bloom har også skrevet bl.a. The Book of J (1990), The American Religion: The Emergence of the Post-Christian Nation (1992), Omens of Millennium: The Gnosis of Angels, Dreams and Ressurection (1996) og How to Read and Why (2000).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.