Harold Bloom, amerikansk litteraturviter, doktorgrad i litteratur ved Yale-universitetet 1955, professor samme år. Bloom ble først kjent for sine bøker om romantikkens lyrikk, bl.a. Shelley's Mythmaking (1959), The Visionary Company: A Reading of English Romantic Poetry (1961) og The Ringers in the Tower: Studies in Romantic Tradition (1971), hvor han hevder at romantikken er den mest betydningsfulle epoken i britisk litteratur etter renessansen, og påviser denne epokens innflytelse på moderne lyrikere. Bloom har siden stått i opposisjon til teoriene om dekonstruksjon (f. eks. Paul De Man), og har hevdet at kunstnerens evne til billedskaping i utgangspunktet er autonomt i forhold til språket og dets strukturer. Bloom har erklært seg selv som gnostiker; kunsten er for ham en kamp om originalitet og udødelighet. I The Western Canon: The Books and School of the Ages (1994; no. utg. Vestens litterære kanon, 1996), en bok preget av dette ståstedet, fremhever han Shakespeares estetiske intensitet som forbilde for vestens litteratur. Bloom har også skrevet bl.a. The Book of J (1990), The American Religion: The Emergence of the Post-Christian Nation (1992), Omens of Millennium: The Gnosis of Angels, Dreams and Ressurection (1996) og How to Read and Why (2000).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.