. Begrenset gjenbruk

Televerkets forskningsinstitutt (TF), opprinnelig Telegrafverkets forskningslaboratorium, var Televerkets forsknings- og utviklingsavdeling mellom 1967 og 2001. Instituttet var i en årrekke blant Norges viktigste miljøer innen forskning på telefoni og elektronikk

Fagstaben ved TF vokste fra seks forskere og ledere i januar 1968 til nærmere 300 i 1990-årene, da instituttet var på sitt største. Instituttet hadde tilholdssted på Kjeller, i nærheten av lokalene til Forsvarets forskningsinstitutt. Det var tett kontakt mellom de to miljøene. 

TF bidro sterkt til å forvandle Televerket til det moderne Telenor, og pionerinnsatsen innen mobilkommunikasjon la et avgjørende grunnlag for konsernets senere posisjon som en stor internasjonal mobiloperatør. 

Televerkets forskningsinstitutt ble aldri formelt nedlagt, men navnet gikk ut av bruk da instituttet i 2001 flyttet fra Kjeller ut til det nye, moderne hovedkvarteret som ble bygget for Telenor på Fornebu i Bærum.

Televerkets forskningsinstitutt ble etablert i en tid der titusener av søkere sto på venteliste for å få tildelt telefonabonnement. I gjenreisningstiden etter andre verdenskrig var telefonmangel i mange år politisk oppfattet som en «fornem nød». Statsetaten Telegrafverket – monopolbeskyttet ved telegrafloven av 1899 – slet med gammelt utstyr og skulle dessuten overta alle de private, lokale telefonselskaper. Rikstelefonnettet skulle automatiseres, og nettet hadde dårlig kapasitet på mange strekninger. Norske utstyrsleverandører produserte og leverte temmelig ulike systemer på lisenser fra utenlandske eiere, stort sett uten egne utviklingsvirksomheter. Telegrafverket hadde ikke kapasitet for egen forskning og utvikling. De ansatte var for det meste utdannet gjennom etatens interne skolesystem.

Daværende industriminister Kjell Holler (senere styreleder og deretter generaldirektør for Televerket) nedsatte i 1961 Elektronikkutvalget som skulle utrede «hva som kunne gjøres for å stimulere utbygging av den elektroniske industri i Norge». En konklusjon ble at høy kompetanse måtte utvikles innenfor Telegrafverket, slik at denne store brukeren av utstyr ble i stand til å stille avanserte krav og bli en pådriver for utbygging av en norsk elektronikkindustri. Regjeringen oppnevnte i 1965 Hovedkomiteen for norsk forskning, der politikk og prinsipper ble utmeislet. Nøkkelpersoner var direktør Finn Lied ved Forsvarets forskningsinstitutt sammen med Jens Chr. Hauge, med Helmer Dahl fra Chr. Michelsens Institutt som solid medspiller.

Høsten 1967 ble Telegrafverkets forskningslaboratorium etablert i leide lokaler hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller nær Lillestrøm. Eget nybygg, som nabo til FFI, ble tatt i bruk 1973. Navnet ble straks endret til Telegrafverkets forskningsinstitutt for å markere at fremtidsrettede og strategiske systemstudier og planutredninger skulle være like viktig som arbeid med utstyr.

Den første lederen av TF var Nicolay «Nic» Knudtzon. Han hadde faglig bakgrunn fra FFI og senere fra mange år hos SHAPE Technical Center i Nederland. «Dr. Nic» var kjent som en energisk og meget systematisk sjef, og han hadde en sentral posisjon i det norske elektronikkmiljøet.

Ved omorganiseringen av den norske telegrafetaten i 1972 gikk TF inn som hoveddel i den nye utviklingsavdelingen i Teledirektoratet, nå betegnet som Televerkets forskningsinstitutt. Fra 1986 ble det bestående Sentrallaboratoriet integrert med instituttet i organisasjonen Teledirektoratets forskningsavdeling, senere Telenor FoU. Gjennom alle disse navneendringene var instituttet fortsatt best kjent under sitt akronym TF.

Televerkets monopol på brukerutstyr tilkoplet telefonnettet ble opphevet i 1987. Dette brakte TF delvis inn i en nyskapt konkurransesituasjon, og den tidligere åpne, nasjonale samarbeidsånden ble nødvendigvis svekket en del. Fra 1994 ble statsetaten Televerket gjort om til et statsaksjeselskap under navnet Telenor. Bedriften mistet i 1998 sin enerett til det offentlige telenettet og telefontjenestene i Norge og ble konkurranseutsatt på en rekke områder. I 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert.

TF fikk navnet Telenor FoU, eller Telenor R&D, etter hvert som bedriftens internasjonale virksomhet ekspanderte. Virksomhetene ble gradvis innelukket og i sterkere grad knyttet opp mot bedriftens løpende forretninger. Ansvar for åpen, nasjonal teleforskning ble henvist til forvaltning hos Norges forskningsråd

I 2001 flyttet TF fra sitt forskningsbygg på Kjeller til Telenors nye hovedkvarter på Fornebu i Bærum, der avdelingen ble sterkere integrert og forretningsorientert med øvrig virksomhet. Men Telenor fortsatte samarbeidet med universitetene, Forskningsrådet, og ikke minst med forskningsprogrammene i EU. 

I 1970 og 1980-årene var TF den førende drivkraft i den norske utviklingsvirksomheten innenfor telekommunikasjon, i koordinert samarbeid med oppdragsinstitutter og norsk industri rettet mot utstyrsleveranser. Virksomheten omfattet digitalt telenett og datakommunikasjonsatellittkommunikasjon og mobilkommunikasjon, teletrafikkanalyser, datamaskinassistert drift- og saksbehandlingssystemer, nye teletjenester, behovsanalyser og langtids-/fjerntidsplanlegging. 

Instituttet var blant annet involvert i utviklingen av tjenester som UNINETT, Datel, og Datex. I starten av 1970-årene var TF en sentral partner for FFI og NORSAR i forbindelse med den norske tilknytningen til ARPANET. Dette var den første tilkoblingen utenfor USA til det som i dag er kjent som Internett. Instituttet var også involvert i utvikling av spesifikasjonene for X.25NMT og GSM

Sentrale partnere var ELAB ved SINTEF, Norsk Regnesentral, Chr. Michelsens Institutt og Computas AS hos Det norske Veritas, samt Standard telefon og kabelfabrikk AS (STK), Elektrisk Bureau AS (EB), NERA AS og Siemens Norge AS (SN). Samarbeidet ble systematisk styrt gjennom spesifiserte studiekontrakter og konstruksjonsoppdrag. Nært og aktivt samvirke med øvrige avdelinger i Televerket sikret effektiv realisering for nye tekniske løsninger og nye teletjenester.

  • Collett, John Peter og Bjørn Ole Helsing LossiusVisjon, forskning, virkelighet - TF 25 år, utgitt av Televerkets Forskningsinstitutt, 1993
  • Thue, Lars. Norsk telekommunikasjonshistorie, bind 3 - Nye forbindelser (1970-2005), Gyldendal fakta, 2006

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.